Livsvitenskap kan bidra til omstilling av norsk økonomi om vi legger til rette for et tett samarbeid mellom akademia, næringsliv, gründere og risikokapital.
DEBATT: Et kunnskapsbasert Norge
I planleggingen av nytt bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi i Gaustadbekkdalen og et nytt universitetssykehus i samme område er det avgjørende at det legges til rette for tett samhandling mellom akademia, næringsliv, gründere og risikokapital.
Da kan vi skape en innovativ næringsklynge for livsvitenskap i osloregionen som vil bidra til nødvendig omstilling av norsk økonomi.
Unikt tidsvindu
Vi har et unikt tidsvindu for livsvitenskap akkurat nå. En rekke prosesser pågår samtidig og kan gjøre en slik klyngedannelse mulig.
Blant prosessene er oppfølgingen av regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for forskning og innovasjon i helse og omsorg. I planen finner vi ambisjoner om verdensledende forskning og ny næringsvirksomhet. At tre departementer – helse, næring og kunnskap – er involvert, viser at regjeringen tenker bredt og tverrfaglig.
Skal vi møte fremtidens helseutfordringer, må vi ha en visjon og store ambisjoner for Helse-Norge. Når eksellent grunnforskning kobles til næringsliv, gründere og risikokapital vil det kunne skapes nye innovative bedrifter og nye viktige kunnskapsarbeidsplasser som landet sårt trenger når den tradisjonelle næringen ikke lenger leverer.
Gir liv til nye bedrifter
Handlingsplanen for HelseOmsorg21 spiller inn i et forskningslandskap som er i stor endring. Innovasjon er en stadig viktigere del av universitetenes samfunnsoppdrag, og forskerne forventer å kunne ta sine ideer inn i et innovasjonsløp.
Flere internasjonale bedrifter banker nå på dørene hos universitetene og høyskolene for å hente nye ideer og ny kompetanse. Siloene brytes ned. Vi er i ferd med å få et økosystem der forskning, innovasjon, næringsliv og kapital spiller sammen på en helt annen måte enn før.
Så langt i 2015 er det meldt inn over 400 ideer til UiOs kommersialiseringsselskap Inven2, og hentet inn mer enn 650 millioner kroner i privat kapital til bedrifter som skaper medisiner, nye produkter og arbeidsplasser.
Klynge i Europaligaen
Hele 70 prosent av alle patentene som tas ut gjennom Inven2, er innenfor livsvitenskap. Vi har et godt utgangspunkt, men har langt igjen til den dynamikken vi ser i ledende bioregioner som Boston, San Diego og San Francisco.
Om vi utnytter tidsvinduet, kan vi skape en europeisk bioøkonomiregion, slik vi allerede har gjort innen det marine området. Da er fire faktorer spesielt viktige: Tverrfaglighet, entreprenører, risikokapital og effektive møteplasser.
Fruktbart møte mellom disipliner
Kunnskap om liv, aldring og sykdom utvikles der disipliner møtes. Fysikeren Erwin Schrödinger – han som lånte navnet til Schrödingers katt – spådde i 1943 at kjemi, fysikk og matematikk ville bli like viktig som biologi og medisin i søken etter kunnskap om liv.
Nå er vi der – 70 år etter. Fagene er vevd sammen til det vi kaller livsvitenskap. Livsvitenskap rommer også senere teknologier som informatikk, bioteknologi samt material- og nanovitenskap.
I det planlagte livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO) skal forskning på liv og sykdom trekke veksler på alle relevante fag, inkludert humanistiske fag og samfunnsfag. Bygget skal være hjem ikke bare for forskere og studenter, men også for entreprenører og kompetente investorer, slik at nye start-up-bedrifter kan utvikles til vekstkraftig kunnskapsbasert næringsliv.
Lærdommen fra Boston
Til dette trenger vi å utvikle nye effektive møteplasser som akselererer entreprenørskap til lønnsomme vekstbedrifter. Vi trenger visiting entrepreneurs – ikke bare visiting professors.
Lærdommen fra Boston-området – som har verdens mest fremgangsrike næringsklynge innen livsvitenskap – er at fysisk nærhet er viktig. Dette kan virke paradoksalt i vår digitale verden.
Men ideer yngler og foredles best der mennesker møtes. Så i planene for Livsvitenskapsbygget og for et nytt Oslo Universitetssykehus må det avsettes arealer for entreprenørskap og klyngeutvikling før tidsvinduet for prosjektene lukkes.
Må løfte entreprenørskap
Sammenlignet med USA har vi i Norge også et potensial for å løfte entreprenørskapet blant våre studenter. Da trengs mentorskap fra de som allerede har etablert bedrifter, og vi må ha muligheter til å tilføre studentinitiativene nødvendig kapital.
Det viktigste som kan gjøres fra politisk hold, er å skape sterkere insentiver for entreprenørskap gjennom skattesystemet, slik at det blir mer attraktivt å sette private penger i nye, forskningsbaserte bedrifter heller enn i fast eiendom.
Offentlige venturekapitalfond – med riktig størrelse og struktur – kan også bidra til å redusere risiko og utløse privat investeringsvilje. Stortinget har et tidsvindu der de kan vedta et nytt skattesystem som premierer entreprenørskap og nyskaping.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagsavisen 10. desember 2015 med overskriften "Et tidsvindu for livsvitenskap".
Tekst: Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo of professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI.