Forskere og eksperter kan øke sannsynligheten for å bli funnet på Internett ved å dele sin kunnskap i sosiale medier.
Veien til kunnskap går i økende grad gjennom søkemotoren Google. Det kan få konsekvenser for anerkjennelsen til forskere og andre fageksperter.
Hva er felles for søkeresultatene om vi søker enkeltvis på navnene til jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo, språkprofessor Øystein Vangsnes ved UIT Norges arktiske universitet, forsker Jørgen Carling ved PRIO (fredsforskningsinstituttet), medisinprofessor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo og professor i organisasjonspsykologi Linda Lai ved Handelshøyskolen BI?
Denne kvintetten av forskere fra ulike fagdisipliner har tatt i bruk sosiale medier i sin kommunikasjon. Det er årsaken til at flesteparten av de første treffene i Google-jakten etter informasjon om disse ekspertene er sider som forskerne selv er redaktør for.
Vi finner blogger, forskernes faglige hjemmesider og profiler på Twitter, Linkedin og andre sosiale medier.
- Les også: Slik håndterer du kranglefanter
Faglig identitet på nett
Sosiale medier kan være mer enn medier og kommunikasjonskanaler. De kan brukes som strategiske verktøy til å bygge en faglig identitet på nettet. Eksperter som bruker sosiale medier i sin kunnskapskommunikasjon, øker sannsynligheten for å bli funnet slik han eller hun ønsker å bli funnet. For sin profesjonelle kompetanse.
- Skal du som forsker eller fagekspert bruke sosiale medier til å bygge din digitale faglige identitet, trenger du å etablere en nettside for innhold, for eksempel en blogg (alternativt hjemmeside eller nettsidene til organisasjonen du er tilknyttet).
- I tillegg vil det være lurt å bruke en eller flere tjenester der du kan dele innholdet du legger ut på bloggen, for eksempel Twitter, Linkedin eller Facebook. Du må ut og treffe folk der de er, og invitere dem hjem til bloggen din.
Når du jevnlig publiserer nytt innhold som oppleves som interessant for andre, vil du over tid få et større publikum. Kanskje bidrar det til økt samfunnsmessig verdiskaping i form av bedre beslutninger, nye produkter og tjenester og smartere måter å gjøre ting på.
I tillegg til å gjøre din kunnskap tilgjengelig for et større publikum, bygger du din digitale faglige identitet sten for sten. Fagblogger og profiler på sosiale medier som brukes av mange, kommer høyt opp i søkeresultatene fra Google og andre søkemotorer.
Også når de kunnskapstørste søker etter kunnskap på ditt fagområde og ikke på navnet ditt, øker sannsynligheten for at nettopp du blir funnet om du bruker sosiale medier i din kunnskapskommunikasjon.
Å bli funnet eller ikke bli funnet
Lett inspirert av William Shakespeare: Det er ikke nok «Å være eller ikke å være» i form av å publisere arbeider i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Det handler i tillegg om «Å bli funnet eller ikke funnet» på internett.
Du kan naturligvis la være å vise ansikt i sosiale medier. Da overlater du i praksis til andre å forme din faglige identitet på nett. Eller enda verre, kanskje blir du ikke funnet i det hele tatt om folk søker etter kunnskap på dine ekspertområder.
Selv om du jevnlig publiserer i ledende vitenskapelige tidsskrifter, er det dessverre ingen automatikk i at du får den faglige anerkjennelse du kanskje fortjener.
Øk din anerkjennelse
Professor Dietram A. Scheufele ved University of Wisconsin-Madison har sammen med et forskerteam undersøkt om det kan være en sammenheng mellom forskeres kommunikasjonspraksis og hans eller hennes anerkjennelse som forsker.
De tok for seg 241 toppforskere innen nanoteknologi som alle publiserer forskningsartikler i ledende vitenskapelige tidsskrifter, men som i ulik grad snakker med journalister. Studien viser at forskerne som snakket ofte med journalister om sin forskning, fikk høyere vitenskapelig anerkjennelse enn de som gjorde det sjelden eller aldri. Dersom forskningen i tillegg ble omtalt på Twitter, bidro det til å forsterke effekten for forskerne som snakker hyppigere med journalister.
Kanskje verdt å prøve ut kunnskapskommunikasjon i sosiale medier? Du øker sannsynligheten for å bli funnet, styrker din faglige anerkjennelse og bidrar til økt samfunnsmessig verdiskaping. Ingen dårlig uttelling.
Referanse:
Audun Farbrot (2015): Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter. Cappelen Damm Akademisk.
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 31. desember 2015.