Lokalt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte kan både fremme og hindre omstilling. Tillitsvalgte er både medspillere og motmakt til ledelsen.

KRONIKK: Tom Colbjørnsen om ledelse

LO og NHO inviterer nå staten med på dugnad for å trygge sysselsettingen og skape et omstillingsdyktig næringsliv.

Partene vil bruke «kollektiv fornuft» og vise lønnsmoderasjon, og forventer at også staten bidrar, for eksempel med lønnssubsidier, som kan gjøre det lettere å integrere ufaglærte i arbeidsmarkedet. Initiativet er inspirert av «solidaritetsalternativet» på 1990-tallet.

Det er typisk at slike initiativ, som denne gangen kalles for bærekraftsalternativet, kommer i nedgangsperioder.

Trussel om krise

Trepartssamarbeidet mellom staten og arbeidslivets parter fungerer best under press og trussel om krise.

Den norske samarbeidsmodellen er ikke like disiplinerende for lønnsdannelsen i spektakulære oppgangstider av den typen som Norge nå har bak seg.

Svekket kronekurs må nå kompensere for partssamarbeidets manglende evne til å holde lønnsfesten under kontroll.

Dobbeltrollen

Det er opp til partene på bedriftene å gjennomføre de omstillingene som LO, NHO og regjeringen nå ønsker seg. Lokale tillitsvalgte har en dobbeltrolle. De samarbeider noen ganger konstruktivt som ledelsens medspillere, mens de andre ganger øver motmakt, og gjør sitt beste for å stoppe ledelsens planer.

En undersøkelse jeg nylig har gjennomført på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter viser hvordan det lokale partssamarbeidet fungerer i praksis, sett fra ståstedet til toppsjefene i statlig eide selskaper.

Tillitsvalgte styrker omstillingsarbeidet ved å gi ledelsen tilgang til verdifull informasjon, anledning til å utvikle samlende løsninger, og forankre kontroversielle beslutninger blant ansatte. Tillitsvalgte kan også være gode ambassadører for virksomheten utad.

Tre forutsetninger for konstruktivt samarbeid

Posten er et eksempel på en virksomhet der ny teknologi og internasjonal konkurranse tvinger frem omfattende omstillinger, og hvor det lokale partssamarbeidet bidrar konstruktivt.

Tre forutsetninger er særlig viktig for at partssamarbeidet skal styrke bedriften.

  • 1. Partene må ha et minimum av sammenfallende syn på virksomhetens mål og utfordringer. 
  • 2. Tillitsvalgte må ha en viss innflytelse på ledelsens beslutninger. 
  • 3. Tillitsvalgte må ha sine medlemmers tillit. 

Kan utøve motmakt

Noen ganger kan de tillitsvalgte se seg lite tjent med ledelsens endringsplaner, og velge å utøve motmakt. Det kan for eksempel skje ved å trekke seg fra samarbeid om å få arbeidsplaner og overtidsbruk til å gå opp, noe som raskt vil ramme driften.

Tillitsvalgte trenger imidlertid ikke iverksette aksjoner for å sette ledelsen under press. Vissheten om fagforeningens makt kan være tilstrekkelig til at ledelsen innretter seg etter deres ønsker.

Det er langt mer vanlig at toppsjefene i statlig eide selskaper opplever de tillitsvalgte som medspillere enn som motmakt.

71 prosent av toppsjefene i statsselskapene svarer at de ofte har nytte av å samarbeide med tillitsvalgte. 19 prosent svarer at de tillitsvalgte agerer som motmakt. Ulempene ved å ha de tillitsvalgte mot seg viser seg imidlertid å være større, enn gevinstene ved å ha dem med seg.

Hvor hyppig lederne møter de tillitsvalgte som medspillere eller som motmakt avhenger av om bedriften er eksponert for konkurranse. På samme måte som på nasjonalt nivå avhenger partssamarbeidets effektivitet lokalt av at det finnes eksterne disiplinerende mekanismer.

Mer motmakt i helseforetakene

Undersøkelsen referert over viser tegn til at toppsjefene i helseforetakene oftere møter motmakt, enn toppsjefene i forretningsorienterte selskaper. Forskjellen henger særlig sammen med at tillitsvalgte i sykehusene ofte har mye uformell makt i kraft av å representere arbeidstagere med kritisk viktig kompetanse for sykehusene.

En forklaring på forskjellen mellom helseforetak og andre statsselskaper kan være at helseforetakene er mer skjermet fra markedskonkurranse. De tillitsvalgte risikerer dermed ikke å bli straffet av redusert etterspørsel, i verste fall konkurs, dersom de bruker sin makt til å presse gjennom sine særinteresser.

Tillitsvalgte i forretningsorienterte statsselskaper har mer å tape. Dersom de bruker makt på en måte som svekker selskapets konkurransekraft, vil de straffes av markedet og i verste fall oppleve konkurs og tap av arbeidsplasser. Markedet disiplinerer maktbruken til tillitsvalgte i konkurranseutsatte bedrifter, og gjør det mer naturlig å arbeide frem omforente løsninger med ledelsen.

Eller som tidligere leder av Fellesforbundet i LO, Kjell Bjørndalen, en gang formulerte det: «Vi forhandler ikke medlemmene våre ut på gata».

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18. januar 2016 med overskriften «Tillitsvalgtes dobbeltrolle». 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på