USAs økonomi er i gang igjen. Det er tre klare årsaker til at amerikanerne kom raskere gjennom den økonomiske krisen enn Europa.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om økonomi

Etter år med rekordlave renter hevet USAs sentralbank – Federal Reserve – renten i desember. Når det skjer på slutten av fjoråret, og starten på nyåret er preget av uro på børsene, faller det naturlig å filosofere over økonomiske forskjeller mellom områder – særlig Europa og USA. Det er forskjeller nok.

La oss se på noen. Vi kan knytte dem opp til en økonomis grunnleggende oppgaver, og de to første er:

  • 1. Koordinere muligheter og ønsker i nåtiden. 
  • 2. Balansere nåtid mot fremtid.

1. Fri flyt av pris

Ta punkt 1:

Økonomene kaller muligheter for «tilbud» og ønsker for «etterspørsel», og tegner dem i et markedskryss. I krysningspunktet finner du prisen – som er selve nøkkelstørrelsen i koordineringen av ressurser i økonomien.

Produsentene bruker signalet fra prisen til å avstemme mot kostnader før de bestemmer seg for å lage mer. Konsumentene sjekker prisen mot opplevelsesgleden før de kjøper eller lar være.

Denne innretningen desentraliserer beslutninger og tar i bruk millioner av hjerner – og fordi den bruker så mye hjernekraft, er den vanskelig å slå. Noen land har prøvd med komiteer og styringsorganer i stedet, uten å lykkes.

Selv om det finnes viktige grunner til å gripe inn i prismekanismen – for eksempel ved forurensing og fellesgoder – har mange europeiske land innretninger som blokkerer prissignaler. Hindringene reduserer omstillingsevnen.

 I den amerikanske økonomien flyter prissignalene friere, og det bidrar til å gjøre den fleksibel, innovativ og mobil. For den som trenger eksempler: Microsoft, Amazon, Google, Facebook, eBay, Tesla og Apple.

2. Modige USA vs. tamme Europa

Hva så med punkt 2, nåtid mot fremtid? Hmm...

I USA merker du motstanden mot karbonavgifter på bensin, motviljen mot helsereformer og motkreftene kollektivtrafikk møter. Bærekraftighet virker ikke å være høyt prioritert.

Men USA er ikke kun plastic-fantastic à la L.A. USA er «home of the brave» med villmark så vill at du faktisk trenger å være modig for å være der. Bare besøk de amerikanske nasjonalparkene – da vokser brystet seg stort. Amerikanske myndigheter beskyttet tidlig sine naturvidundre, og i California er det nå 30.000 bjørner. De hadde ikke vært velkomne i et selverklært miljøforegangsland vi kjenner godt.

Det er derfor slett ikke opplagt at Europa er bedre på nåtid-framtid-balansen, selv om mange mener det. La oss for eksempel ta den siste krisen, finanskrisen. Du kan si hva du vil om amerikanere, men de handler når de må. Under finanskrisen var amerikanske myndigheter modige og villige der de europeiske virket tamme og motvillige.

Finanskrisen inneholdt nemlig en synkroniseringsutfordring på nåtid-fremtids-balanseringen. For å se det på en enkel måte, kan vi gå til Robinson, Fredag, Torsdag og Onsdag.

Hvis hver av deltagerne i denne firemannsøkonomien insisterer på å selge sin arbeidskraft før de kjøper andres, stopper handelen opp. Ikke alle kan selge først. Og når ingen selger, kjøper ingen heller. Alle vil spare – og det er ikke noe å spare siden ingen har solgt noe. Økonomien opplever en grusom spiral, et sparekappløp. Innbyggerne feilbalanserer nåtid og fremtid.

Men hvis Fredag kjøper av Torsdag, kjøper han av Onsdag, som kjøper av Robinson, som kjøper av Fredag. Da går aktiviteten fra null til full kapasitetsutnyttelse.

Dette visste professor Ben Bernanke, daværende sjef for Federal Reserve, og han klinket til da finanskrisen herjet. I Europa ble det mumlet om moral og finansiell disiplin. I krisetider er forsiktighet ingen dyd, og handlekraft er en av grunnene til at USA er tilbake mens Europa ikke er det.

3. USA har noe Europa ikke har

En annen grunn er hvordan arbeidsmobilitet utfyller en fellesvaluta.

En valuta avstemmer nasjonale kjøpekraftsnivåer mot hverandre og gjør det mulig med spesialtilpasset pengepolitikk. Nitten valutaer gjør det mulig med nitten skreddersydde rentenivåer.

Imidlertid hadde mange europeere sett fordelene med en felles valuta og ulempene med kraftige svingninger i valutakurser, så etter Tysklands gjenforening fikk ideen om en euro stor politisk kraft. Den ble raskt innført. Likevel fikk Europa under finanskrisen brutalt lære at én valuta innebærer én styringsrente. Én rente for alle passer ingen.

Men, tenker du, nøyaktig det samme gjelder jo USA. Ja, men de har noe Europa ikke har: mobilitet. Arbeidsmobilitet kan erstatte rentefleksibilitet.

Når det er ledige jobber i California og det finnes ledige arbeidere i Texas, flytter arbeiderne til jobbene. Bevegelsene demper både lavkonjunkturen i Texas og høykonjunkturen i California.

I Europa finnes denne tilpasningskanalen omtrent ikke. I mangel av rentefleksibilitet og arbeidsmobilitet er det bare én mulighet igjen:lønnsvariabilitet. Men det gir et synkroniseringsproblem. Alexandros og Georgios kan nemlig begge være villige til å gå ned 20 % i lønn, men ikke om den andre bare går ned 10 %. Begge vil derfor vente og se. Mens valutakursjusteringer rammer kollektivt øyeblikkelig, må lønnsjusteringer tas individuelt over tid. Det gir sosial uro.

Europa har likevel noen fortrinn, ikke minst i likhet og sikkerhetsnett. Likevel kommer vi ikke utenom dette: Nedturen ble mindre brå i Europa, men den er ikke over. Nedturen ble brutal i USA, men den er over.

Det kan bane veien for en ny president Clinton, for nå viser USA muskler igjen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Aftenposten 10. januar 2016 under vignetten "Ukeslutt".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på