Beslutninger om åpne landskap tas på altfor tynt empirisk grunnlag, hevder Tor Grenness.
DEBATT: Tor Grenness om åpne kontorlandskap
Iveren etter å rive ned kontorveggene møtes ikke nettopp med entusiasme av medarbeiderne. «Clean desk-free seating» synes å ha blitt det dominerende mantra når det skal tenkes visjonært om nye kontorløsninger.
Men hva vet vi egentlig om effekten av åpne landskap, bortsett fra en viss arealinnsparing?
Vi som forsker på organisasjonsadferd vet i alle fall ikke nok. Når slike beslutninger derfor tas på tynt empirisk grunnlag burde det være grunn til uro.
Grunn til uro
Det høres flott ut med argumenter som « ... skaper et innovativt og kommunikasjonsfremmende arbeidsmiljø», men strengt tatt vet vi ikke om åpne kontorløsninger fremmer hverken kommunikasjon eller innovasjon.
Innenfor organisasjons- og ledelsesfaget er det nesten forbausende hvor liten opp merksomhet dette har fått. Til tross for at de fysiske omgivelsenes betydning, nøyer lærebøkene seg med å beskrive organisasjoner som prosesser og strukturer.
Det er synd. Ulike fysiske løsninger gir ulike spilleregler.
Fysiske løsninger gjør en forskjell
I klassiske hierarkier får ledere, nær sagt som direkte konsekvens av fysisk plassering, betydelig posisjonsmakt. Rollen symboliseres gjerne også med større kontor og fysisk plassering adskilt fra dem man har ansvar for. Lederens autoritet hviler altså til en viss grad på slike symbolske markører.
Men hva skjer når disse fjernes?
- Hvordan skal ledere fremstå i en kontekst der leder og medarbeider sitter rett overfor hverandre i samme rom?
- Klarer alle ledere utfordringen med å legitimere egen rolle uten å kunne lene seg på den autoritet som følger med de synlige symbolene?
- Hvordan klare å kombinere langsiktig og strategisk tenkning samtidig som medarbeidernes umiddelbare utfordringer krever (nesten kontinuerlig) oppmerksomhet?
- Tar rollen som coach helt over for øvrige, mer strategiske roller ledere også er ment å skulle fylle?
Reisen til åpent landskap
Det vi foreløpig vet om disse spørsmålene gir grunn for minst to viktige refleksjoner:
1. Ledere som har vært med på reisen fra cellekontorløsning til åpent landskap gjennomgående opplever at innholdet i jobben som leder endres ganske kraftig. Mye mer tid går med til konkret å forholde seg til medarbeiderne, rett og slett fordi det er blitt så mye lettere for medarbeiderne å (mis) bruke lederen - ofte til ting som de ellers, hvis lederen ikke befant seg bare fem meter unna, hadde håndtert på annet vis.
Konsekvens: Mange ledere må bruke tiden etter arbeidstid til å fordype seg i det de selv opplever som de viktige, men ofte mer langsiktige problemstillingene.
2. Svært få ledere opplever at de er godt nok forberedt på at lederrollen endres ved overgangen fra tradisjonelle kontorløsninger til åpne landskap. Det samme gjelder for medarbeiderne.
Bortsett fra sporadiske trivselsundersøkelser vet vi lite om for eksempel den symbolske betydningen av nye arealløsninger, om hvordan åpne landskap forsterker eller svekker felles verdier, eller hvordan leder/ medarbeider-relasjoner og fysiske rammer samspiller.
En liten tankevekker til slutt.
Etter å ha presentert Telenors åpne kontorløsninger på en konferanse i Moskva for et par år siden, reiste en temmelig bestyrtet russisk professor seg og utbrøt: «But when the manager sits amongst the people he is supposed to manage, what then does the manager do? » Ja, den som visste det. Her trengs, som på så mange andre felt, mer forskning.
Referanse:
Dette er en lett redigert versjon av en artikkel som er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 31. desember 2015.