Hoder ruller, kostnader kuttes, og ingenting er hellig i Statoil. Med unntak av utbytte, da, skriver Ragnar Juelsrud.

DEBATT: Ragnar Juelsrud om Statoil

Statoil kunngjorde nylig at alle ansatte kan søke om sluttpakke. Målet er en nedbemanning på 17-19 prosent innen utgangen av 2016. Endringene er utløst av den lave oljeprisen.

Samtidig som oljeprisen har falt og pengene har rent ut av selskapet, har Statoil-sjef Eldar Sætre stått knallhardt på selskapets mål om å øke det kvartalsvise utbyttet.

Må låne milliardbeløp

En slik politikk koster. Analytikere tror Statoil må øke belåningen med 45-60 mrd. kroner neste år. Flere har det siste året uttrykt tvil om hvorvidt Statoils utbytte er bærekraftig gitt den situasjonen selskapet er inne i. Samtidig har ansatte krevd at eierne tar sin del av kostnaden. Felles for alle er spørsmålet om hvorfor slike massive utbytteutbetalinger er nødvendige i en tid hvor frie kontanter er dyre.

Den sterke standhaftigheten knyttet til utbytteutbetalinger gjelder i mange bransjer. Et kontroversielt eksempel er den amerikanske finansbransjen.

Bransjen har i lang tid vært kjent for høye utbytteutbetalinger. Utbyttepolitikken kom i fokus under finanskrisen, da en rekke av de største finansinstitusjonene valgte å opprettholde slike utbetalinger lenge etter at finansuroen begynte å sette sitt preg på markedene. Anslag viser at redningspakken til Wall Street kunne kostet halvparten hvis bankene hadde kuttet utbyttet ved starten av krisen. 

Viktig signaleffekt

Mange har lurt på hvorfor utbytteutbetalinger blir så høyt prioritert.

En av forklaringene som synes å være viktigst, er signaleffekten. Utbytteutbetalinger sier noe om selskapets tro på egne fremtidsutsikter. Det er en reell frykt for at kutt i utbytteutbetalinger oppfattes som et svakhetstegn. Dette påvirker aksjekursen og tilgangen på kapital.

Spesielt i næringer som er avhengige av en stor andel kortsiktig finansiering, slik finansbransjen er, kan dette være tungtveiende argumenter i en tid med mye usikkerhet. En viktig illustrasjon, blant annet forsket på av undertegnede, er hvordan amerikanske banker, samtidig som de opprettholdt sine utbytteutbetalinger, umiddelbart kuttet i tilbakekjøpsprogrammer i aksjer. Sistnevnte er en annen metode for å overføre penger til aksjonærene, men bredt ansett for å ha langt mindre signalverdi.

Viser styrke

Signaleffekten er sannsynligvis hovedårsaken til at Statoil nøler med å kutte utbytte.

I en tid hvor oljebransjen blør, er høye utbytteutbetalinger en måte å kommunisere styrke på til markedet. Flere av konkurrentene har allerede redusert utbetalinger av utbytte samtidig som kostnader kuttes.

Sånn sett fremstår Statoil som relativt solide. Spørsmålet er om det er bærekraftig på lengre sikt. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 29. desember 2015.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på