Blir man lykkelig av å være rik? Hvordan kan vi forske på lykke? Sara Cools svarer.

KOMMENTAR: Sara Cools om penger og lykke

"Blir man lykkeligere av å ha mer penger, å ha mer penger enn andre eller å ha mer penger enn man hadde i fjor?

Dette spørsmålet er gjenstand for opphetet debatt blant økonomer som forsker på lykke. Richard Easterlin (lenke til oppslag i Wikipedia) mente på 1970-tallet å ha gode nok data til å slå fast tre forhold:

  • 1. Innad i et land er rikere mennesker lykkeligere enn relativt sett fattigere mennesker.
  • 2. På tvers av land er det ingen sammenheng mellom BNP per capita og gjennomsnittlig lykke. 
  • 3. Heller ikke ettersom land blir rikere, ser folk ut til å bli lykkeligere i snitt. 

Disse tre funnene utgjør «Easterlin-paradokset». Easterlin, og flere med ham, mente løsningen på paradokset er at lykke påvirkes av relativ inntekt. Så lenge alles inntekt øker i takt, vil ingen bli lykkeligere på lang sikt.

Er lykken relativ?

Med en slik tolkning er økonomisk vekst uten betydning for menneskers lykkenivå, annet enn på kort sikt. En så radikal tolkning har selvsagt ikke blitt stående uimotsagt.

Mange utviklingsøkonomer har hatt vanskelig for å akseptere at det utelukkende er relativ inntekt som teller for menneskers velvære.

Derfor har tanken om et metningspunkt lenge vært sentral i debatten: Absolutt inntekt er av betydning inntil et visst nivå – for eksempel inntil grunnleggende behov som nok mat, klær og vann er dekket. Deretter er det relative forhold som avgjør.

Mer tilfreds med økt velstand

Senere arbeider har trukket grunnlaget for Easterlins funn i tvil. Med mer omfattende data mener forskere som Betsey Stevenson og Justin Wolfers å kunne dokumentere en klar positiv sammenheng mellom lands gjennomsnittlige velstand og innbyggernes tilfredshet med livet.

Det er riktignok slik at en tusenlapp gir mindre uttelling i form av økt lykke jo rikere mottakeren er. Det betyr at dersom to land har samme gjennomsnittlige inntekt, vil det landet som har lavest inntektsulikhet også i snitt ha den lykkeligste befolkningen.

Mett på penger?

Stevenson og Wolfers mener det ikke fins bevis for at vi når et metningspunkt der økt gjennomsnittsinntekt ikke lenger ledsages av økt gjennomsnittslykke.

Her får de støtte fra fjorårets nobelvinner i økonomi, Angus Deaton, og psykologen Daniel Kahneman. De to siste viser at hvilken definisjon man bruker på lykke er avgjørende for sammenhengen med inntekt. Dette framheves også av dem som forsvarer Easterlins arbeid.

Svaret på spørsmålet «Hvordan har du det i dag?» er løsere forbundet med inntekt enn svaret på «Hvor tilfreds er du med livet ditt?».

Referanse:

Artikkelen er publisert i Klassekampen 4. februar 2016 under vignetten "Økonomen svarer". 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på