Mange av de mest beundrede toppsjefene er drittsekker. Må det til for at selskapene skal tjene penger?, spør Bård Kuvaas.
KOMMENTAR: Bård Kuvaas om ledelse
Det skjer jevnlig store skandaler i næringslivet, med toppledere som har opptrådt uakseptabelt. Utbredelsen av sosiale medier gjør at også mindre skandaler kommer frem i lyset.
Topplederen i Amazon, Jeff Bezos, har for eksempel fått mye kritikk for måten han utnyttet selskapets medarbeidere på. Yahoos toppsjef Marissa Mayer er blitt kritisert og saksøkt for hvordan selskapet håndterer nedbemanning.
Hvorfor vinner drittsekkene?
«Why the Assholes are Winning: Money Trumps All» er tittelen på en artikkel der Stanford-professor Jeffrey Pfeffer skriver at mange av mest beundrede topplederne i USA er drittsekker som behandler sine medarbeidere og andre på en giftig måte.
Han viser til at kun fire selskaper er listet både på Fortunes liste over de mest beundrede selskapene og Great Place to Work sin liste over de beste selskapene å jobbe for.
Forklaringen er ifølge Pfeffer at så lenge selskapene tjener mye penger og aksjekursen stiger, bryr de fleste seg ikke om hvordan selskapene behandler sine medarbeidere, kunder og konkurrenter.
På den annen side hevder Jim Collins i bestselgerboken «Good to Great» at det er de ydmyke topplederne som leder de beste selskapene.
Hvordan klarer ydmyke ledere seg?
Når motsatte anekdoter kan forklares og virker troverdige, trengs det empirisk forskning for å avdekke om det er et systematisk mønster mellom hvordan topplederen opptrer og selskapenes resultater. Nettopp det har forskere fra Singapore of USA nylig publisert (se referanse nedenfor).
Forskerne fant at jo mer ydmyke selskapenes toppledere var, dess høyere avkastning hadde selskapene.
Forklaringen på sammenhengen mellom ydmykhet og avkastning var at:
- Lønnsforskjellene var mindre i toppledergruppene hos ydmyke toppledere
- Samarbeidet i toppledergruppene var bedre der
- Slike selskaper hadde mer effektive strategier.
Siden ydmyke toppledere har en tendens til å undervurdere og lite ydmyke toppledere en tendens til å overdrive sin egen ydmykhet, var det selskapenes finansdirektører som svarte på spørreskjemaet som omhandlet topplederens ydmykhet.
Spørreskjemaet inneholdt påstander som omfattet i hvilken grad topplederen etterspør tilbakemeldinger selv om de kritiske, erkjenner at andre kan ha mer kunnskap enn dem selv, er oppmerksom på og anerkjenner andres styrker, er villige til å lære av og ta imot råd fra andre osv.
Ydmyke toppledere, takk!
Ydmykhet er selvfølgelig ikke tilstrekkelig for å være en god toppleder, og i undersøkelsen ble det kontrollert for blant annet karisma, erfaring, utdannelse og fagbakgrunn.
Ydmykhet er derimot en egenskap de fleste av oss verdsetter. Derfor er det flott at det kan være en egenskap som også kan være bra for toppledere.
La oss derfor håpe at denne kunnskapen også når hodejegerne og styrene som ansetter toppledere, og at de ikke utelukkende ser etter selvtillit og besluttsomhet.
Referanser:
Amy Y. OU, David A. Waldman, & Suzanne J. Peterson: Do humble CEOs matter? An examination of CEO humility and firm outcomes . Journal of Management, 2015.
Jeffrey Pfeffer: Why the Assholes are Winning: Money Trumps All. Journal of Management Studies, 2016.
Denne artikkelen er publisert som gjestekommentar om ledelse i Dagens Næringsliv 8. februar 2016 med overskriften "Ydmyke toppledere, takk!".