Frihetsgudinnen har holdt sin fakkel høyt hevet i 130 år. Hun lyser oss verden. Guri Hjeltnes forteller historien bak.
KOMMENTAR: Guri Hjeltnes om historie
Frihetsgudinnen kjenner alle, enten man har vært i New York City eller ikke. Ikonisk er hun, et mesterstykke skapt på 1800-tallet med klassiske elementer og ikonografi med moderne aspirasjoner.
En elegant, frapperende formet statue, som er avbildet på postkort, frimerker, i kalendre, på kurs og suvenirer, i bøker, overalt. Nå i år er det 130 år siden denne majestetiske statuen sto ferdig, som en gave fra det franske folk til det amerikanske folk, i 1886.
På engelske er navnet Statue of Liberty, med fullt navn - Liberty Enlightening the World - frihetsgudinnen opplyser verden. Kvinneskikkelsen som har slavelenker under føttene er drapert i fotsid drakt, i det som en gang var rødbrun farge, er i dag blitt turkisgrønn-irret kobber.
Hun symboliserer Libertas, den romerske frihetsgudinnen. Og den lille øya statuen står på, fikk selvsagt navnet med årene Liberty Island. Frihetsgudinnen holder en fakkel i én hånd og i den andre en liten tavle der datoen for den amerikanske uavhengighetserklæringen er inngravert, 4. juli 1776.
En fransk folkegave
Ideen til statuen kom fra den franske politikeren Édouard René de Laboulaye, og det var den unge bildehoggeren Frédéric -August Bartholdi som designet den. Laboulaye foreslo et stort monument i gave fra Frankrike til USA, som en feiring av både unionens seier i den amerikanske revolusjonen og av avskaffelsen av slaveriet, som et minnesmerke for uavhengighet.
Han ønsket også at gaven ville inspirere det franske folket til å slåss for eget demokrati, under den undertrykkende Napoleon III. Båndet mellom USA og Frankrike var styrket under Den amerikanske uavhengighetskrigen, da Frankrike støttet amerikanernes kamp mot britene. Det fulgte innsamling av penger over mange år. Over 300 000 franskmenn og 120000 amerikanske borgere bidro og mange støtteforeninger bidro.
Men det hele ble enormt dyrt, og konstruksjonen var teknisk komplisert. Målet var å gi statuen til USA, 4. juli 1876, på 100-årsdagen for Amerikas uavhengighet. Det tok ytterligere ti år.
Den som bisto Bartholdi med det teknisk krevende arbeidet var den franske ingeniøren Alexandre-Gustave Eiffel, et samarbeid som resulterte i en for sin tid teknologisk unik konstruksjon - en hul koloss med et stålskjelett dekket av kobber - kunst og ingeniørskap smeltet sammen. Produksjon og elementer kom fra mange land.
Tåler vær og vind
Blant annet skal det ha kommet kobber fra Visnes på Karmøy, og den norske ingeniøren Joachim Gotsche Giæver skal ha arbeidet med rammeverket der statuen er satt opp. Da statuen kom til New York havn med skipet Isere fra Frankrike, var den delt i 350 deler, som ankom i 214 kasser. Etter om lag to års arbeid og oppbygging sto statuen ferdig i oktober 1886, og ble innviet av USAs president Grover Cleveland.
Eiffel skapte en avansert, intrikat stålkonstruksjon inni kroppen, som holder den massive konstruksjonen sammen, samtidig som flate stenger gir en fleksibilitet.
Elastisiteten som Alexandre-Gustave Eiffels design konstruerte, gjør at frihetsstatuen tåler kraftig vind som står inn over New York havn fra havet like utenfor, som tåler temperaturforandringer, alskens værforhold.
Hele statuen kan svaie opp til 8 cm i sterk vind, og fakkelen 13 cm. Ja, bare høyden gjør at statuen står, bokstavelig talt, laglig til for hogg: den rammes av 600 lyn i året. Til 100-årsjubileet i 1986 gjennomgikk statuen en omfattende restaurering, det ble skiftet ut 1600 deler av det innerste metallskjelettet, montert ny fakkel og installert heis.
En forjettet innseiling
Mang en nordmann har et sterkt forhold til Frihetsgudinnen. Især de som seilte for Norges frihet. New York var under 2. verdenskrig det viktigste anløpssted for norsk skipsfart, ved siden av britiske havner. Et betydelig antall norske skip losset varer og lastet krigsmateriell, og norske skip var stadig innom til reparasjon ved New Yorks mange skipsverft.
Innseilingen inn mot den vide New York-bukten var en helt spesiell opplevelse. For hva møtte norske skip som kom inn fra Atlanterhavet med kurs for Lower Bay, inn mellom Staten Island og sørspissen av Brooklyn, Coney Island?
Kom skipene inn om natten, før USA kom inn i verdenskrigen, så man lysene fra New York City og omland langt ute i havet, lenge før Rockaway Point eller Sandy Hook. Byen ga seg til kjenne i et sterkt konsentrert lyssenter med fargespill, en lokkende velkomst, især for sjøfolk som kom fra det mørklagte Storbritannia. Deretter ga storbyen seg til kjenne med et grått elvevann som strømmet ut i et bredt belte i Atlanterhavet, New Yorks kloakk!
Millioner innvandrere
Etter å ha stampet motstrøms gjennom det trange sundet The Narrows steg den etterlengtede utsikten fram. Sjømann Paul Ellefsen fra Haugesund forteller: «Det gikk deilige ilinger gjennom kroppen når vi så igjen høyhus vi kunne navnet på og så frihetsgudinnen .... Det var som å kaste av seg et åk. Herre min hatt, nå skulle vi ta for oss av livet».
På sokkelen til frihetsgudinnen er det inngravert en sonette av Emma Lazarus "The New Colossus"(1883) og strofene derfra er velkjent: "Give me your tired, your poor/Your huddled masses yearning to breathe free".
Diktet spiller på de millioner innvandrere som har strømmet til USA - atskillige av dem gjennom Ellis Island like ved, og viser til USAs identitet som innvandrernasjon. Statuen står som en påminning om hva USA har betydd for forfulgte og fattige.
Statuen strekker seg i alt 93 meter over jorden. Mange har besøkt museet i sokkelen på statuen. Turen opp er virkelig en økt. Besøkende må klatre drøye 350 trinn for å nå opp til kronen. Det anbefales for de ikke-svimle. Kronen har 25 vinduer og spektakulær utsikt, men selve vandringen opp er en opplevelse i seg selv.
Frihetsgudinnen har vært stengt på grunn av terrortrusler, senest i 2015 kom flere trusler mot statuen. Det har vært bombetrusler og ble sagt at statuen skulle sprenges eller halshogges. Men ennå har ikke Frihetsgudinnen latt seg kue. God tur til topps!
Referanse:
Artikkelen er publisert i Dagbladet 13. februar 2016 under vignetten "Historisk".