Formidlingsvirksomhet er ikke delingsøkonomi. Misforståelsen kan hindre oss i å begripe hva som skjer nå.
KOMMENTAR: Øivind Revang om delingsøkonomi
Uttrykket delingsøkonomi viser seg å være særdeles dårlig egnet til å fange opp det som er selve motoren i utviklingen.
Navnet delingsøkonomi kommer fra anvendelsen av det som betegnes som private eiendeler (bil, værelser, bolig) til å skaffe seg næringsinntekter. Det er ikke et nytt fenomen.
Går vi 50-60 år tilbake i tid, hadde vi et hjemmearbeidssystem i endel bransjer. For eksempel brukte syersker sin private bolig som produksjonslokale og sin egen symaskin som produksjonsmiddel. Både «råvarene» og de ferdige produktene ble transportert av representanter for bedriften.
- Les også: ABC i delingsøkonomi
Sverter det nye
Nåtidens reaksjon på det man i dag kaller delingsøkonomi er forutsigbar. De som opplever dette som fremvekst av nye konkurrenter og forretningsmodeller, slik som taxinæringen og aktører i hotellnæringen, forsøker sverte det nye med generelle argumenter.
Muligheter til skatteunndragelse, svart arbeid, uregulerte arbeidsforhold og prisdumping brukes for å etablere motforestillinger.
LO, NHO og myndighetene biter på, her må orden gjenopprettes.
Forståelsen av det som nå utvikler seg, er velkjent for de fleste med innsikt i organisasjonsteori. Den går tilbake til arbeider utgitt i 1937 og 1967, det vil si teorier som er cirka 80 og 50 år gamle.
Det første bidraget sier noe om hvorfor det skjer og skulle være velkjent, det andre retter oppmerksomhet mot hvor og hvordan det foregår. Mannen bak det første bidraget, Ronald Coase (oppslag i Wikipedia), fikk i 1991 Nobelprisen i økonomi, begrunnelsen var «hans oppdagelser og avklaringer rundt betydningen av transaksjonskostnader og for den institusjonelle strukturen og økonomiens virke».
Billigere taxi
En helt sentral faktor i fremveksten av den såkalte delingsøkonomien er at transaksjonskostnaden mellom tilbud og etterspørsel reduseres.
Det mest kjente eksempelet er at en app (Uber) erstatter både drosjesentraler og betalingsformidling. For kunden er dette både billigere og mer bekvemt, og sjansen for å møte en sjåfør som hverken kan veien eller kan uttrykke seg på norsk, er kraftig redusert.
I bidraget fra 1967 av den amerikanske professoren James D. Thompson (oppslag i Wikipedia) ble bedrifter som drev formidlingsvirksomhet analysert.
Effektiv formidling
For å drive en effektiv formidlingsvirksomhet er man avhengig av å standardisere grensesnittene for tilbud og etterspørsel.
Det er her informasjonsteknologien nå gjør sitt inntog. Den rasjonaliserer formidlingen, og utviklingen begynner der hvor det er enklest å standardisere grensesnittene slik som datingtjenester, taxiturer og utleievirksomhet av biler og rom eller leiligheter.
Vi har imidlertid allerede firmaer som formidler mer avanserte tjenester som språkvask og arbeidsoppdrag. Nettstedet Write Science Right har forretningsadresse i Las Vegas med et nettverk av engelskspråklige spesialister i ulike fagdisipliner. Mange av dem har andre jobber, men utfører i tillegg oppdrag formidlet av Write Science Right.
Grensesnittet er helt standardisert. Man må krysse av for det man bestiller, prisen kalkuleres umiddelbart og betaling må være mottatt før ordren settes i produksjon, noe som utelukker eventuelle inkassokrav som ville ha øket transaksjonskostnadene. Hvor disse frilanserne bor er helt uinteressant for alle andre enn skatteinnkrevere.
Et annet eksempel er den norskættede virksomheten Konsus i Write Science Right - et nettbasert byrå som formidler kontoroppgaver fra større bedrifter til frilansere over hele verden.
Bedre forståelse av det som skjer
Utviklingen i andre formidlingsbransjer som eiendomsmegling, meglerhus, deler av bankvirksomhet med mer begrenses bare av viljen, evnen og muligheten til å lage relevante standardiserte grensesnitt som kan automatisere koblingen mellom tilbud og etterspørsel.
Disse eksemplene passer dårlig inn under betegnelsen delingsøkonomi, da de overhodet ikke har noe med deling å gjøre. Om man fortsetter å se dette som delingsøkonomi, blir man ute av stand til å begripe utviklingslogikken og de konsekvenser denne medfører.
Uttrykk som digital formidlingsvirksomhet er mer dekkende på bedriftsnivå, og nettverksøkonomi er et bedre uttrykk på makronivå.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om delingsøkonomi i Dagens Næringsliv 6. april 2016 med overskriften "Formidling er ikke deling"..