Hvem har ansvar for valg av radar i DNB? Hvem har ansvar for at den bemannes og brukes, spør Gudmund Hernes.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om Panama Papers
Jeg tipper kallenavn var mer utbredt da jeg gikk på skolen - nesten alle fikk ett eller flere. Jeg hadde to: «Selbu» etter dialekten jeg tok med meg til Trondheim, og «førsteelsker’n te’ a Johnsen» etter lærerinnen jeg var forgapt i.
Noen fikk navn av et påfallende attributt («Tanna»), andre etter et slående trekk, slik vi har brukt «Jern- Erna». De fleste tilnavn var som en vennlig dult, andre hadde mer snert.
Av og til lurer jeg på hva konsernsjef Rune Bjerke i DNB, landets største finanskonsern, ville blitt kalt i min skoleklasse.
Et åpenbart tilnavn ville være «Spleise-Rune».
"SPLEISE-RUNE"
I 2012 måtte bankene - igjen - berges av staten i en krise de ikke hadde forutsett. Men finansministeren og regjeringen stilte ingen krav om at lederne - som på heltid skal bedømme hva som er på gang i økonomien og betales godt for det - personlig måtte ofre noe for å rette opp misæren de hverken hadde forutsett eller tatt grep for å stå av.
Bjerke avsto rett nok fra bonus et år. Men ellers hadde vel bankene forutsatt at de var «too big to fail», og ba staten om redning. Så staten måtte nyregulere et marked der det ikke er noen etterspørsel etter reguleringer: Bankene ble avkrevd å øke egenkapitalen slik at de senere kunne tåle en større støyt.
Det famøse spleiselaget
Å innfri kapitalkravet sa konsernsjef Bjerke måtte bli et «spleiselag» mellom bankkunder, eiere og ansatte. «De ansatte må tåle å drive mer effektivt, aksjonærene må tåle mindre utbytte, og kundene må leve med økt rente.»
Så for lånekundene gitt renta opp. 1500 ansatte bidro med å miste jobben. De økte marginene ga banken et toppresultat, aksjeverdiene skjøt i været, og aksjonærene fikk større utbytte.
Mer enn det: Konsernledelsen var travelt i gang med sin del av spleiselaget: økt lønn og bonus med 30 prosent. Bjerke selv fikk et tillegg på en vanlig norsk årslønn, 485 000 - opp hele 26,6 prosent.
Vi er alle i samme båt, dere skal ro
Spleiselaget besto altså i at vi er alle i samme båt - men dere skal ro! Som finanskomiteens leder, Hans Olav Syvertsen sa: «Hvis dette er resultatet av et spleiselag, så lurer jeg på hva bonusen deres ville vært uten.»
I ettertid sa Bjerke at han angret bruken av ordet «spleiselag». Ikke så rart, når spleiselaget besto i «mynt - jeg vinner, kron - dere taper». Han fikk ikke helt med seg at det ikke var ordvalget, men adferden som var forkastelig.
Det er da man begynner å tvile på om «Spleise-Rune» er det beste kallenavn. Kanskje passer «Radar-Rune» bedre.
For når lederne så ufortjent har høstet fortjeneste, må vi vel føle oss sikre på at landets største bank nå ledes av landets beste folk - folk som vet hva de driver med når de forvalter våre penger og skal følge våre normer?
- Les også: Banksjef til besvær
"Radar-Rune"
Så kom Panama-papirene. De viser det motsatte. Aftenposten avslørte at DNBs datterbank i Luxembourg hadde bistått kunder med å opprette 40 selskaper på Seychellene mellom 2006 og 2010.
DNB måtte innrømme å ha gitt uriktig informasjon til næringsminister
Monica Mæland da hun i 2014 spurte banken om den hadde befatning med skatteparadiser.
Så hun, som representerer alle oss borgere av landet som er bankens største aksjonær, ba om en redegjørelse fra banken selv.
Den viser blant annet:
- Datterbanken DNB Luxemburg utarbeidet i 2005 en plan for å hjelpe kunder å opprette selskaper i lavskattland. Det var i strid med bankens etiske retningslinjer.
- Dette ble ikke behandlet i styret eller i konsernledelsen i Norge. Det var et brudd på de interne retningslinjene.
- Selskapets internrevisor fikk i oppdrag å iverksette den nye strategien. Det var «klart i strid med generelle forutsetninger for en velfungerende internrevisjon».
- DNB bisto selskaper med å etablere postboksselskaper i skatteparadiser.
Bjerke kommenterte: «Dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjonen … Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det.»
Konsernrevisjonen i Norge fikk flere ganger informasjon om etablering i lavskattland, men dette førte ikke til nærmere undersøkelser.
Landets fremste økonomiske kommentator, Aftenpostens Ola Storeng, skriver dette, som bør gi oss alle, også næringsministeren, angst:
«Hva var det Rune Bjerke ikke visste? Hvilke spørsmål var det han ikke stilte? […] Jeg tror flere av de ansatte ved datterbanken i Luxembourg vil oppfatte Bjerke som naiv.»
Vi andre kan spørre Bjerke: Hvem har ansvar for valg av radar? Hvem har ansvar for hvordan radaren bemannes og brukes? Kan noen ha glemt å skru den på? Hva ellers går under radaren?
For eksempel for styrelederen, Anne Carine Tanum, som i jor fikk 946.000 for sine verv i DNB. Hun ble nylig gjenvalgt, i strid med vedtektene som ble vedtatt i jor. Der var både hun og konsernsjefen til stede. Men kanskje gikk også radaren under radaren?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 20. mai 2016.
Tekst: Gurmund Hernes, forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.