Dersom man tror at en gransking ikke vil være verdt prisen, bør man la det være, skriver Petter Gottschalk.

KRONIKK: PETTER GOTTSCHALK OM GRANSKNING

Flere norske kommuner har gjennom den siste tiden bestilt og betalt for kostbare granskninger. Her er noen eksempler:

  • Andebu kommune betalte konsulentselskapet BDO for å granske påstander om inhabilitet.
  • Halden betalte Hjort for å granske enhet for plan og byggesak. 
  • Hamar betalte Lynx for å granske hendelsesforløpet omkring utvikling av idrettsanlegg.
  • Skjervøy betalte KomRev Nord for å granske økonomiske misligheter.
  • Stavanger betalte PwC for å granske økonomien i en barnevernssak.

Gransking er et ekstraordinært tiltak, der andre enn de vanlige skal undersøke saken. Gransking iverksettes ofte som ledd i en bearbeiding av et saksforhold som er uklart, omstridt og følelsesladet. Gransking skal klarlegge faktum og årsaker ved å rekonstruere en hendelse og et hendelsesforløp. 


Gransking skal ikke ta stilling til eventuelle lovbrudd. Gransking skal foretas av uavhengige personer. Gransking skal være preget av forsvarlighet, varsomhet og rettssikkerhet. Gransking har et mandat og gjennomføres som et prosjekt. Gransking avsluttes med en granskingsrapport til oppdragsgiver.

DET KOSTER Å GRANSKE

Dersom man vurderer en gransking som en investering, må nytten ved gransking overstige kostnaden for at granskingen skal bli lønnsom. Kostnaden kan være flere hundre tusen eller flere millioner kroner. 

Hva som utgjør nytten ved en gransking, vil variere fra sak til sak. Nytten kan være å få svar på ubesvarte spørsmål, samt å få råd til å forhindre liknende hendelser i framtiden. 

Nytten kan være å renvaske personer som urettmessig er blitt utsatt for beskyldninger, eller å skaffe bevis som er tilstrekkelig til at politiet kan ta tak i saken. 

Nytten kan være å få avsluttet en betent sak, slik at virksomheten kan gå videre.

LITEN ELLER NEGATIV NYTTE

 Noen ganger er det liten nytte ved granskinger. Noen ganger er det sågar negativ nytte. Negativ nytte kan oppstå når granskere forsterker mistanke om misligheter uten bevis, når granskere deler ut svarteper på bestilling fra mandatet, eller når granskere leverer fra seg en komplett uleselig og meningsløs granskingsrapport. 

Gransking er en uregulert bransje i vekst. Revisjonsfirmaer og advokatfirmaer har opprettet granskingsavdelinger som utfører undersøkelser på oppdrag fra både private og offentlige virksomheter. De har ikke noe ansvar når granskingsrapporten er overlevert oppdragsgiver.

RETNINGSLINJER FOR GRANSKING

Basert på problematiseringen og drøftingen av gransking i min bok «Økonomisk kriminalitet - Ledelse og samfunnsansvar», foreslår jeg følgende retningslinjer for gransking: 

Ved oppstart av granskingen:

  • 1. Tydelig mandat uten svarteper
  • 2. Kvalifisert tverrfaglig prosjektgruppe
  • 3. Realistisk prosjektbeskrivelse

Ved gjennomføring av granskingen:

  • 4. Situasjonsbestemt framgangsmåte
  • 5. Åpent samarbeid med politiet
  • 6. Selvstendig granskingsarbeid
  • 7. Dokumentert bevissikring
  • 8. Tilrettelagt kontradiksjon
  • 9. Kontrollert vern mot selvinkriminering
  • 10. Skriftlig saksbehandling

Ved avslutning av granskingen:

  • 11. Velbegrunnete konklusjoner
  • 12. Leservennlig granskingsrapport
  • 13. Åpent tilgjengelig granskingsrapport
  • 14. Ansvarlig reaksjon ved feil og mangler

Disse retningslinjene skal forhindre negativ nytte og bidra til positiv verdi, samtidig som de bidrar til forsvarlig gransking. Verdiorientert gransking innebærer at granskingen tar utgangspunkt i verdi som skal skapes gjennom undersøkelsen.

GRANSKNING SKAL SKAPE VERDI

Granskingen har som ambisjon at resultatet skal bli verdifullt for oppdragsgiver. Verdien kan ligge i opprydding, endring, forenkling, fornyelse og andre tiltak for framtiden. 

Verdiorientert gransking tar videre utgangspunkt i at undersøkelsen skal være forsvarlig. En rekke eksplisitte hensyn blir identifisert og praktisert gjennom undersøkelsen. 

Granskingen tar i tillegg utgangspunkt i eksplisitte valg med hensyn til informasjonsstrategi, kunnskapsstrategi, metodestrategi, konfigurasjonsstrategi og systemstrategi. Ved eksplisitte strategiske valg blir granskingen transparent og forståelig for involverte og berørte parter. Her er det ofte granskere i tverrfaglige miljøer som skal bidra til verdiskapning for oppdragsgiver. 

Verdiorientert gransking er preget av aktiv bruk av strategier, med betydelige og avgjørende gjennombrudd i undersøkelsene, som legger grunnlag for læring og verdiskapning i oppdragsgivers organisasjon. Verdien kan for eksempel ligge i at avvik som blir avdekket, blir lukket på en tilfredsstillende måte.

FORSVARLIG GRANSKNING

Verdiorientert gransking ser avsløring, avdekking, oppklaring og løsning i sammenheng. Det skal bli mindre å avdekke i framtiden dersom forebygging styrkes. Det skal bli bedre i framtiden dersom saken løses.

Granskerne skaper verdi gjennom forsvarlig gransking. Det skapes verdi før, under og etter granskingen. Før granskingen utvikles risikoforståelse og prioritering. Under granskingen utvikles metodeforståelse. Etter granskingen bygges barrierer, hull tettes, rutiner utvikles og evaluering etableres. 

På samme måte som politikere i gamle dager viste symbolsk handlingskraft ved å nedsette en komité eller et utvalg, viser politikere i dag symbolsk handlingskraft ved å iverksette gransking. Men dersom man tror at granskingen ikke vil være verdt prisen for kommunen, bør man la det være. Det er et lederansvar å finne ut av hva som har skjedd. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Kommunal Rapport 16. juni 2016. 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på