Skolen bidrar til sosial utjevning, skoleferien motvirker den. Hva kan vi gjøre med det?

KOMMENTAR: Sara Cools om sosial utjevning

Mens debatten om heldagsskolen, fraværsregler og lærernes kvalifikasjoner føres året rundt, blusser gjerne diskusjonen om sommerferiens lengde opp på denne tiden av året.

Eksisterende forskning (og dens mangler) tyder på at debatten er verdt å føre også utenom agurktida.

Dårligere karakterer etter ferien

Flere studier, i hovedsak med data fra USA, viser at skolebarn i snitt presterer dårligere i sentrale ferdigheter som lesing, skriving og regning etter sommerferien, enn hva de gjorde før ferien.

Tilbakegangen er sterkest for dem som var svakest fra før, typisk blant barn som har foreldre med lavere utdanning og inntekt.

Sommerferien forsterker dermed både ulikheten i skoleprestasjoner og sammenhengen mellom barnas skoleprestasjoner og foreldrenes inntekts- og utdanningsnivå.

Følger man barnas skoleprestasjoner gjennom skoleåret, ser man at gapet mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning minker fram mot sommerferien.

Skolen bidrar til sosial utjevning, skoleferie motvirker den

Disse to forholdene ser ut til å gi en klar konklusjon:

Skolen bidrar til sosial utjevning, skoleferien motvirker den. For dem som mener det er et paradoks at den norske enhetsskolen ikke i større grad lykkes i å være sosialt utjevnende, er det derfor fristende å mene at sommerferien er for lang.

Det kan godt hende at de som tar til orde for kortere sommerferie har rett – selv om det knapt fins forskning som har sett på norske data. På sett og vis er det selvinnlysende (og empiri knapt nødvendig): Jo mer tid barn tilbringer hjemme, jo mer vil de være preget av bakgrunnen sin.

På den annen side har barn rett til, og formodentlig også godt av, fritid og samvær med foreldrene sine. Få vil i sjanselikhetens navn ta til orde for en sokratisk modell for barneoppdragelse.

Eksperimenter i sommerferien

Et rimelig alternativ er å flytte uker fra sommerferien til andre tider av året. Dessverre gir ikke den spinkle forskninga som foreligger noe entydig svar på effekten av dette.

Her har norske skolepolitikere og lærerorganisasjoner en gyllen sjanse til å bidra til kunnskapsdannelse både nasjonalt og internasjonalt: Ved å gjennomføre randomiserte, kontrollerte eksperimenter med flytting av ferieuker i tilfeldig utvalgte kommuner, kan vi lære mye om skolens rolle for sosial mobilitet. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 9. juni 2016 med overskriften "Sommerferie". 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no Du kan også bruke kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på