De ser nokså like ut, en Tesla Modell S og en Jaguar XF. De koster omtrent det samme. Men under panseret er de ulike. Hva skiller elbiler fra tradisjonelle biler? Det er mer enn hva du ser.
Transkripsjon:
Hei, mitt navn er Espen Andersen, og jeg underviser i teknologi og strategi ved Handelshøyskolen BI.
Når vi forsøker å forstå teknologi og teknologisk konkurranse er vi også nødt til å forsøke å forstå ikke bare teknologien i seg selv, men også forretningsmodell og fremtidig strategi, og hvordan dette henger sammen.
Det har vi tenkt til å illustrere i dag, og det har vi tenkt til å gjøre ved å sammenlikne to teknologier: elbil versus vanlig bil. Her har vi en vanlig elbil – en Tesla, og en mer tradisjonell bensin/diesel-bil – en Jaguar XF. Disse bilene er sammenliknbare i pris, i hvert fall hvis vi ser på prisen før skatt. De er sammenliknbare i ytelse, går etter det samme markedet og ser ikke så helt ulike ut. Hva er så forskjellene?
Forskjellene ligger ikke bare i at den ene er elektrisk og den andre har bensin- eller diesel-motor. Når man setter disse komponentene sammen så får man en helt annen grad av kompleksitet i teknologien. Dette kan vi illustrere ganske fort.
Hvis du åpner panseret på Teslaen så ser vi at her er det faktisk ikke noen motor. Det er et bagasjerom, også er det en liten motor som ligger bak. Mellom bakhjulene ligger det en enda litt større elektrisk motor, og mellom der er det et batteri. Det er ingen fysisk kontakt mellom de to motorene. Det er heller ikke noen girkasse eller noe annet kompliserende – motoren er festet rett til hjulene.
Hvis du derimot åpner panseret på Jaguaren, så ser vi at her er det breddfullt av teknologi. Vi har motoren, vi har en radiator som sørger for kjøling, en bensintank gjemt bak baksetet, vi har et eksosanlegg, og en stor girkasse – denne har både automatisk og manuelt gir. I den elektriske bilen er det ikke gir, og i det heletatt en hel masse av andre ting som sitter her i panseret.
Jaguaren er en mye, mye mer kompleks vare enn Teslaen, fordi i Teslaen så sitter kompleksiteten i softwaren. Dette gir seg utslag i forretningsmodellen.
Hvis jeg kjøper meg en Jaguar så vil jeg kjøpe den fra en forhandler. Denne forhandleren har kjøpt den fra en importør, og importøren har kjøpt den fra Jaguar. Denne distribuerte salgs- og støttemodellen er der fordi teknologien er kompleks og må støttes lokalt.
Hvis jeg kjøper meg en Tesla så kjøper jeg denne av Tesla sentralt, i prinsippet i USA. Forhandleren av Tesla som ligger i Norge er ikke en forhandler, men ansatt i Tesla. Dette betyr at Tesla på mange måter selger bilen som en tjeneste, komplett med superladere og sånne ting, mens Jaguar selger en vare i større grad.
Dette gir utslag i forskjeller i strategi også. Tesla er veldig sterke på selvkjørende biler og har en helt klar strategi på at deres biler skal bli helt selvkjørende. Tesla produserte 50.000 biler i fjor. De store bilfabrikkene som Toyota produserte 8 millioner biler i fjor, Ford produserte 2,6 millioner.
Er det slik at Toyota og Ford har en grunn til å være redd for Tesla og selvkjørende biler?
Vel, hvis vi får selvkjørende biler kan vi redusere bilparken i verden med ca. 70 prosent (anslagene varierer fra ca. 60 til 80 prosent). Det er fordi bilene kjører selv hele tiden, og trenger ikke å parkeres.
For et lite selskap som Tesla, med svært avansert teknologi som kan støttes sentralt, så ser en verden med 70 prosent færre biler ut som en meget god mulighet. For et stort, tradisjonelt firma som Toyota eller Ford, som produserer mange millioner biler i året, er en fremtid med 70 prosent færre biler en katastrofe.
Her ser vi altså forskjeller i teknologi, forskjeller i forretningsmodell og forskjeller i fremtidig strategi. Alt henger sammen.
Og med det, takk for meg.