Tar du sjansen på tillit som et effektivt styrings- og ledelsesverktøy?, utfordrer Bård Kuvaas. Da må målstyringen bort.
KOMMENTAR: Bård Kuvaas om ledelse
Politikere på ulike nivåer, ledere i privat og offentlig sektor, representanter for arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner gir alle uttrykk for hvor viktig tillit er.
Til og med økonomer argumenterer for at tillit fremmer effektivitet og produktivitet. Det er lett å tenke at verden går fremover, men gjør den virkelig det?
Ta sjansen
I mine fagområder handler tillit om det å ta sjansen på at ledere og medarbeiderne har tilstrekkelig kompetanse og motivasjon til å gjøre en god jobb.
Når vi tar denne sjansen, for det er klart det er usikkerhet med i bildet, opplever dem vi viser tillit jobbautonomi.
Jobbautonomi blir dermed en manifestasjon av det å bli vist tillit og referer til i hvilken grad ledere og medarbeidere opplever rom for frihet, uavhengighet og utøvelse av skjønn i utføring av jobben.
Omfattende forskningsmengder viser at jobbautonomi er den viktigste enkeltfaktoren for forklaring av indre motivasjon, ansvarlighet, arbeidsprestasjoner, god mental helse og en rekke andre forhold.
Oppskrift på gode prestasjoner
Dette, i sin tur, betyr at det ikke er noen motsetning mellom tillit og kontroll, snarere tvert imot. Tillit fører til jobbautonomi, jobbautonomi til gode prestasjoner og ansvarlighet, som er det nærmeste vi kan komme effektiv kontroll.
Det er derimot en motsetning mellom det å bli målstyrt ved hjelp av aktivitetsmål og resultatmål - og det å bli vist tillit.
Danske forskere fra Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA) har nylig publisert en rapport om målstyring i dansk offentlig sektor. Som ventet finner forskerne flere klassiske og velkjente bivirkninger ved slik styring.
På grunnskoleområdet viser det seg for eksempel at skolene blir for opptatt av å oppfylle målene og at de prioriterer bort andre og viktigere oppgaver som er vanskelige å måle.
Innenfor velferdsetaten finner de for stor oppmerksomhet på kortsiktige resultater, for eksempel det å få arbeidsledige hurtig ut i midlertidige jobber fremfor langsiktige tiltak rettet mot kompetanseutvikling, fokus på lavt hengende frukter - og ikke minst demotiverte medarbeidere som blir en del av en byråkratisk sjekklistekultur hvor profesjonelt skjønn er en mangelvare.
Målstyringen må bort
Målstyring kan føre til kontroll av det som er lett å telle, men som oftest ikke teller. Derfor kan målstyring gi en illusjon av kontroll, men ikke effektiv kontroll, da trengs tillit til ledernes og medarbeideres motivasjon og kompetanse til å gjøre en god jobb.
De danske forskerne mener at man må fortsette å lete etter bedre mål og måleredskaper. Det har forskere og praktikere gjort i over hundre år uten å lykkes. Så lenge det som måles skal være lett å måle og kontrollere ender man opp med kvantitative indikatorer som nesten aldri er gode indikatorer på kvalitet, verdiskaping og det som virkelig teller.
Vi må derfor slutte å lete etter de gode indikatorene og erkjenne at norsk offentlig sektor må styres og ledes på en helt annen måte.
Bort med målstyring
Det hjelper ikke å begrense målstyringen, den må bort og erstattes med formålsstyring der dem som skal utføre jobben må vises tillit til at de selv vet hvordan formålet best oppnås - i samhandling med kolleger og ledere.
Neste gang politikere og ledere i offentlig sektor snakker om tillit, må vi spørre dem om de målstyrer. Hvis svaret er ja, tar de ikke sjansen på å stole på tillit som et effektiv styrings- og ledelsesverktøy.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 4. juli 2016 med overskriften "Få gjør noe med tillit".