Det kan ikke utelukkes at ubehøvlete Donald Trump vil kunne utgjøre en mindre fare for verdensfreden enn den mer dannete Hillary Clinton.
DEBATT: Øystein Noreng om valgkamp i USA
Presidentkandidaten Donald Trump har utvist mange frastøtende trekk og kommet med en rekke vederstyggelige utsagn.
Det er imidlertid ikke alltid samsvar mellom det en politiker sier foran et valg og hva vedkommende faktisk gjør etter eventuelt å ha blitt valgt. Derfor må Trumps ulike utsagn møtes med skepsis, som ikke utelukker berettiget harme.
Skepsisen bør også gjelde den sannsynlige motkandidaten, Hillary Clinton. Like uvisst som valgutfallet, er hva den påtroppende presidenten vil kunne utrette innenfor Kongressens rammer.
Signaler om utenrikspolitikk
For Norge, som en nær alliert av USA, er utenrikspolitikken av særlig betydning. På dette punktet er det kommet viktige signaler fra Trumps side. Han har uttalt at han kunne komme til en forståelse med Russland og president Putin. Han vil trappe ned rustningsbudsjettet. Han vil redusere eller avslutte USAs inngrep i andre land. Han har utnevnt som sikkerhetsrådgiver tidligere general Michael Flynn, en kritiker av krigene i Irak og Libya, og en talsmann for en forståelse med Russland.
På denne bakgrunn kan det ikke utelukkes at den ubehøvlete Donald Trump vil kunne utgjøre en mindre fare for verdensfreden enn den mer dannete Hillary Clinton. Sistnevnte har markert seg som krigersk og en hauk i utenrikspolitikken. Hun stemte for krigen i Irak. Hun var en pådriver for krigen i Libya. Hun virker nå for en konfrontasjon med Russland.
USAs forhold til Russland angår Norge direkte. En viktig «kokebok» på dette punkt er «The Grand Chessboard» (1997) av Zbigniew Brzezinski, tidligere rådgiver for president Carter. Han påpeker at USAs ledende stilling i verden skyldes fraværet av en enkelt stormakt som dominerer det eurasiske kontinent.
Nøkkel til makt
I dette perspektiv er det USA frykter en forståelse og et nært samarbeid mellom Russland og EU, først og fremst Tyskland. Brezezinski påpeker også at kontroll over Ukraina er en nøkkel til Russlands makt.
Handelen mellom Tyskland og Russland hadde økt sterkt fram til Ukraina-krisen i 2014, der USA hadde en finger med i spillet, nærmere bestemt ved viseutenriksminister Victoria Nuland med bakgrunn i det nykonservative miljøet som også fremmet krigene i Irak og Libya.
En viktig forskjell er at Hillary Clinton med støtte fra de nykonservative og rustningsindustrien kan ligge an til å trappe opp konfrontasjonen med Russland, mens Donald Trump kan innlede et direkte samarbeid.
Begge vil søke å forhindre en eurasisk motmakt til USA, Hillary Clinton ved å splitte Europa fra Russland, Donald Trump ved å engasjere Russland direkte.
To scenarioer
Kontrasten kan beskrives i to scenarioer.
Det første er at en nyvalgt president Donald Trump vinteren 2017 avlegger sitt første statsbesøk i Moskva. Her forhandler han fram en avtale om Ukraina, der Krim forblir russisk mot at støtte til opprørerne avsluttes. De ukrainske oligarkene innser at de ikke er velkomne i EU og får en avtale med Russland om billig gass. Til gjengjeld kan president Trump reise hjem med store russiske kontrakter for amerikansk næringsliv, som tar innersvingen på europeerne.
Satt på spissen er det andre scenarioet at en nyvalgt president Hillary Clinton vinteren 2017 avlegger sitt første statsbesøk i Kiev, ledsaget av sin utenriksminister Victoria Nuland. Her gir hun store gaver i form av penger og militær støtte, direkte, utenom IMF eller Nato, uten å bry seg om korrupsjonen og maktmisbruket i Ukraina. Til gjengjeld kan president Clinton reise hjem med en avtale om en amerikansk marinebase i Odessa.
Hvilket scenario ville være best for Norge?
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Klassekampen 9. juni 2016.