Spørsmålet er ikke om Trump er en potensielt farlig leder. Spørsmålet er hva han ønsker å oppnå som leder for USA, skriver Linda Lai.
KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse
Trump har sjokkert mange med sin språkbruk og sine mange kontroversielle utspill. Han serverer skjellsord, trusler og insinuasjoner på rekke og rad, og i all offentlighet.
Selv trodde jeg lenge at Twitter-kontoen hans var en ren parodikonto, og var neppe alene om det.
La oss gå bak den provoserende stilen og vurdere hvordan Trump fremstår som leder. Hva ser vi da?
- Les også: Beundringsverdig ledelse
Hvordan fremstår Trump?
Trump har flere egenskaper som er gode å ha som leder. Han har mye energi, store ambisjoner og kanskje enda større selvsikkerhet.
Trump har hatt stor suksess som investor. Mye av suksessen forklares med at han fremstår som en dyktig beslutningstager med velutviklet evne til å vurdere både tapsrisiko og gevinstmuligheter. Mange sier at han er en god menneskekjenner og forhandler. Trump oppleves dessuten av mange som enormt karismatisk og overbevisende.
"Splitt og hersk"-metoden
På den annen side forteller flere tidligere medarbeidere at Trump leder etter «splitt og hersk»-metoden. Han spiller folk systematisk ut mot hverandre. Han er kontrollerende og lite forutsigbar. Han liker ikke å delegere viktige beslutninger, og krever absolutt lojalitet.
Trump unngår å definere klare roller eller ansvarsområder, men forventer topp ytelse etter stadig skiftende kriterier. Han er ofte hånlig overfor medarbeidere som ikke lever opp til det han forventer. Ingen føler seg trygge eller vet helt hvor de har ham.
Dette tyder på en lederstil basert på klassiske hersketeknikker, dobbeltkommunikasjon og frykt.
Indre maktkamper
Det politiske støtteapparatet han har ledet i valgkampen, har vært preget av indre maktkamper. Medarbeiderne skiftes ut hyppig. Noen mener at dette reflekterer den kulturen Trump skaper gjennom sin lederstil, og ikke bare et vanlig valgkampkaos.
Gjennom valgkampen har Trump blitt kjent for sine stadige avbrytelser og manglende vilje til å lytte til andre. Han er en mester i å omgå kritiske spørsmål. Trump unngår helst å innrømme at han har gjort eller sagt noe feil. Han viser sjelden medfølelse med andre, og kommer ofte med svært nedsettende karakteristikker av andre.
Mange av disse egenskapene er sammen med lederstilen han har vist så langt, velkjente tegn på narsissismen han ofte blir anklaget for, og som er utbredt blant ledere.
Hvordan forklare Trumps sterke appell
Trump har likevel sterk appell blant mange velgere. Hvordan kan det forklares?
Trump skaper felles fiendebilder og appellerer til sterke følelser. Han spiller på politikerforakt. Mottoet «Make America Great Again» treffer millioner av patriotiske amerikanere rett i hjertet. Retorikken hans vektlegger problemer, risiko og trusler mot det amerikanske samfunnet. Han, Donald J. Trump, er Amerikas redningsmann; den uredde og handlekraftige lederen.
Gode ledere trenger ikke bare selvsikkerhet og evne til å mobilisere mot ytre trusler. Enda viktigere er evne til å kunne legge grunnlaget for positive endringer.
Mange narsissistiske ledere lykkes fordi de klarer å kanalisere sin energi og «egodrive» til å skape gode og innovative løsninger for andre. Eller skape et inntrykk av at de gjør det. På den måten oppnår de selv også den beundringen de mest av alt ønsker.
Klarer Trump å sette landets interesser foran sine egne?
Gode ledere setter interessene til landet eller virksomheten de leder, foran sine egne. USAs neste president må kunne vise at han ivaretar befolkningens interesser gjennom omfattende sosiale, økonomiske, teknologiske og politiske endringsprosesser. Kan og vil Trump klare det?
Trump mangler relevante kunnskaper på mange områder. Logikk og saklighet er ikke hans sterkeste side. Moralen er tvilsom. Retningen er utydelig og inkonsekvent. Motivasjonen for å bli nasjonens øverste leder er uklar.
Spørsmålet ledere bør stille seg
Spørsmålet er derfor ikke om Trump er en potensielt farlig og narsissistisk leder, men hva han egentlig ønsker å oppnå som leder for hele USA. Utover å få enda mer status og makt selv.
Det samme spørsmålet bør vi stille alle andre som vil være ledere: Hva ønsker de egentlig å oppnå som leder? Og hva har de gode eller dårlige forutsetninger for å oppnå?
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar om ledelse i Dagens Næringsliv 22. august 2016.