Hva er den beste måten å skattlegge kapital på? Formue eller kapitalinntekter? Jørgen Juel Andersen svarer.

ØKONOMEN SVARER: Skatt og kapital

Det er stor politisk, ideologisk og faglig uenighet om kapitalbeskatningen – både om nivået og innretningen.

Men, uavhengig av hvor hardt man vil skattlegge kapital, kan man spørre: Bør formue eller kapitalinntekter beskattes hardest? Enkelt sagt er formue den kapitalen man eier (bolig, aksjer, bedrifter, og så videre), mens kapitalinntekt er inntekten man får fra eierskapet (i form av verdistigning, renter og utbytte).

For å besvare dette spørsmålet er det nyttig å ta utgangspunkt i kapitalens grunnleggende økonomiske funksjon.

Tjener på at kapitalen vokser

Mer kapital gir åpenbart høyere inntekter (og makt) til kapitaleierne, men også «kapitalbrukerne» tjener. En arbeider – enten hun er lærer, industriarbeider eller lege, ansatt i det offentlige eller i det private – er for eksempel mer produktiv jo bedre bygninger, utstyr og verktøy hun har til rådighet.

Mer produktive arbeidere tjener generelt bedre, og kapitalvekst fører derfor til generell inntektsvekst. Som samfunn har vi noe å tjene på at kapitalen vokser.

Dersom alle med formue var like dyktige til å få kapitalen (sin) til å vokse – i valget mellom å investere i eiendom, aksjer eller direkte i bedrifter – så ville det vært likegyldig for kapitalveksten om samfunnet beskattet kapitaleiernes formue eller deres kapitalinntekter.

Noen er flinkere enn andre

Imidlertid ser vi at enkelte systematisk får kapitalen (sin) til å vokse raskere enn andre. Noen har en egen evne til å flytte kapitalen sin til virksomheter som viser seg å ha spesielt høy verdiskapning. Kanskje er det flaks, men sannsynligvis skyldes også noe dyktighet.

Den dyktige investoren øker verdiskapningen ved, for eksempel, at eksisterende landbruks- og havressurser utnyttes bedre, arbeidernes eller skoleelevenes produktivitet øker gjennom bedre arbeids- og læringsmiljø, eller skadelig lokal og global forurensning reduseres ved at gamle og forurensende maskiner erstattes med nytt, mer effektivt og renere utstyr.

Dette er et godt argument for å skattlegge formue relativt hardere og kapitalinntekter relativt mildere (se, for eksempel, Guvenen m.fl., 2016: "Use it or lose it: Efficiency Gains from Wealth Taxation").

Stimulere til å skape mer

Et slikt grep vil øke kapitalmengden, og dermed inntektene, over tid ved å stimulere de som er best til å skape verdier til å investere mer.

De dyktige og de mindre dyktige kapitalistene vil rammes likt av høyere formuesskatt, men den reduserte kapitalinntektsskatten kommer de dyktige kapitalistene til gode og kompensere for deres høyere formuesskatt. Så lenge man opprettholder nivået på kapitalbeskatningen kan staten overføre like store verdier fra kapitalistene til lavinntektsgruppene som før.

Samtidig vil den jevne arbeider tjene på at kapitalmengden i samfunnet som helhet vokser raskere. 

Referanse:

Artikkelen er publisert i Klassekampen 6. oktober 2016 under vignetten "Økonomen svarer".

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på