Idrettspresident Tom «hakk-i-plata» Tvedt er overtrent i PR, skriver Gudmund Hernes, professor II ved BI.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om PR

PR-byråer à la First House har to skript når ledere som har brakt seg selv i trøbbel skal møte media.

”Alt-i-ett-skriptet” 

”Alt-i-ett-skriptet” har disse elementene:

  • 1. Rull ut alt galt straks – da blir det ingen medieføljetong under stikktittelen ”Nye avsløringer”.
  • 2. Gjør bot, legg deg flat og ta ansvar. Må noen gå, gå svint.
  • 3. Vis bedring: Rydd opp med tiltak som hindrer gjentakelse og som kan danne mønster for andre.

Med denne fremgangsmåten kan man fremstå som åpen, ærlig, botferdig, lærevillig og handlekraftig. Da kan folk tilgi.

"Steinvegg-skriptet"

Det andre metoden brukte Nixon under Watergatesaken : «stonewalling»: Bygg en steinvegg rundt deg selv og problemet og håp pressen gir opp.   Elementene er:

  • 1. Avfei at noe er galt!
  • 2. Ignorer spørsmål, snakk utenom og stjel tid ved å benekte, bestride og belære.
  • 3. Påstå at andre er dårlige eller verre.
  • 4. Utsett saken: Nedsett et utvalg med begrenset mandat, helst internt rekruttert med internt sekretariat, som foreslår tiltak under parolen ”Nå må vi se framover”.

Problemet er at hemmeligholdt informasjon er som innestengt vann: Før eller senere pipler det ut. Under Watergate kalte man derfor dem som skulle stanse lekkasjer ”rørleggere”. Man satser ikke på tilgivelse, men på at folk lar seg lure, vil glemme eller ikke orker mer.

Vi vet hvordan det gikk med Nixon. Likevel er  skriptet stadig brukt: av Lance Armstrong, russiske dopere, Sepp Blatter, Donald Trump – og av toppene i Norges Idrettsforbund.

Respons som en telefonsvarer

Et skoleeksempel var Ingerid Stenvolds famøse Dagsrevy-innslag med Idrettspresidenten, Tom ”hakk-i-plata” Tvedt, 3. oktober 2016. I enhver idrettsgren ville han blitt disket: Man stiller ikke til intervju med hørselsvern og respons som en telefonsvarer med bare én innlest setning.

Etterpå forklarte Tvedt at han ble tatt på senga, var uklar, upresis og uforberedt. Og la til ”Det som gjør mest vondt er at det skaper en opplevelse av at vi har noe å skjule. Det har vi overhodet ikke”.  

Hvem kan tro det? Vel kan Tvedt dumme seg ut for hele nasjonen i fullt flomlys og bulke omdømmet til organisasjonen han leder. Men jeg nekter å tro at en som er kommet så høyt på strå, gjentar og gjentar at han ikke vil legge frem noe han overhodet ikke har grunn til å skjule. Så spørsmålet består: Hvem og hva?

Overtrent i PR

Og selvsagt var han ikke uforberedt – han var overtrent. Han brukte samme steinveggskript som Generalsekretær i NIF, Inge Andersen, fulgte i Dagsnytt18 den 27. mai 2016 mot Fredrik Solvang.

Det er så håpløst at det kunne vært laget av et PR-byrå som tar godt betalt for å lure de store gutta til å skyte seg i foten, slik at de får et nytt oppdrag. Det minner om Einsteins definisjon av dårskap: å gjøre det samme igjen og igjen i håp om et annet resultat.

Inge Andersen brukte et litt annet omkved enn Tvedt: Han måtte fortsette hemmelighetskremmeriet, for hans jobb kun var ”å iverksette Idrettsstyrets vedtak”.

Problemet er bare at Norges idretssforbunds (NIF) høyeste organ i 2007 enstemmig vedtok:

«Idrettstinget pålegger Idrettsstyret i løpet av kommende tingperiode å innarbeide et system for større åpenhet i NIFs sentrale politiske organer. Prinsippene i lov om offentlighet i forvaltningen skal legges til grunn» .

Vedtok "større åpenhet"

Bare et par små justeringer kom: Publisering av saklister i forkant av Idrettsstyrets møter, og en ”Åpen time” med pressen i etterkant. Men ikke noe som ligner  offentlighetslovens hjemmel om innsyn for tredjepart.

Selv Bernander-utvalget slår fast: ”Utvalget kan ikke se at det senere ble foretatt en gjennomgang av hvilke prinsipper, og hvordan prinsippene fra offentlighetsloven skal legges til grunn.” Kort sagt: Et krystallklart vedtak i idrettens høyeste organ er ikke implementert av Idrettsstyret eller av generalsekretær Andersen. Det ble ignorert, neglisjert og kanskje sabotert. Idrettens høyeste organ er satt til side.

Når dette påpekes, svarer president Tvedt at det ble ikke ”etterspurt” på Idrettstinget. Da må vi spørre: I hvilken politisk skole har Tvedt gått? Som fylkestingsleder i Rogaland, gjennomførte han bare vedtak som ble ”etterspurt”?

Håndplukkede Bernander gir NIF et fikenblad ved å vise at ”andre organisasjoner”, som Røde Kors, har mindre offentlighet. Men utvalget hans spurte ikke om de også har satt til side et offentlighetsvedtak fra sitt landsstyre.

Pensum for journalister

Bernander har levert en rapport om ”Innsyn, åpenhet og tillit”, men tilslører i kjernen. Nok en gang kan vi konstatere: Bernander er Bernander – men ingen Førde.          

Men dette vet vi: Solvangs intervju med Andersen og Stenvolds med Tvedt, vil bli pensum på journalistutdanningen i flere tiår: kroneksempler på dårlig steinvegging. Så dårlig at First House rykket ut på Twitter og benektet hadde gitt råd til NIF i denne saken.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 14. oktober 2016.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Gudmund Hernes, forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på