Med noen få, lønnsomme grep kan vi løse klimakrisen - uavhengig av hva USAs president gjør i klimaforhandlingene.
DEBATT: Per Espen Stoknes og Jørgen Randers om klimastrategi
Donald Trump er dårlig nytt for dem som drømmer om en felles, global karbonpris. Men det er fullt realistisk - og lønnsomt - å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader celsius.
- 1. For det første må det bygges nok sol- og vindstrøm hvert år til å fase helt ut kull, olje og gass i kraftsystemet før 2050.
- 2. Samtidig må all land- og kysttransport elektrifiseres.
- 3. Det tredje hovedgrepet er å skifte fra fossil oppvarming til elektriske varmepumper i oppvarming og kjøling av alle bygg og i industri.
Utbyggingstakten av fornybar kraft er på god vei til å nå målet om å erstatte fossile energikilder. I fjor ble det bygd 153 gigawatt (GW) ny fornybar kraft, mest vind og sol. Det er svært mye. Det internasjonale energibyrået (IEA) undervurderer konsekvent veksten.
I første kvartal i år var over 99 prosent av all ny kraft i USA fra fornybar. Globalt vokser den årlige kapasitet fra sol med ca. 30-40 prosent i året. Sammen med vindkraft er solkraft i ferd med å fortrenge ny fossil kraft helt, særlig i modne markeder, og den skaper samtidig flere jobber.
- Les også: Fem måter å redde kloden på
PRISEN PÅ SOLENERGI SYNKER
Den andre gode nyheten er at det koster nå under to dollar per watt å bygge ut ny solstrøm. Dette er et gjennomsnitt av store solparker (billigere) og solceller på taket (noe dyrere).
På stadig flere steder er dette allerede rimeligere enn å bygge ut kull- og gasskraft. Den sterke fremveksten av solenergi er dermed nå uunngåelig og ustoppelig. Og prisene fortsetter å synke - spørsmålet er bare hvor raskt.
I løpet av det siste tiår er årlig nyinstallert solkapasitet doblet fire ganger. Selv om vi bruker to tiår på å doble fire- fem ganger til, vil den globale, samlede fornybare kapasiteten i 2050 være på ca. 45 terawatt (TW).
Fordelt på ni milliarder mennesker blir det nok ren energi til en høy levestandard for alle.
Grep nummer to er å raskt fase inn elektriske biler, lastebiler, busser og kystfartøy. Allerede i dag er det mer lønnsomt å kjøre nye busser, ferger og biler på strøm enn på fossile drivstoff. Strøm er rimeligere enn diesel per kilometer, og batterikostnadene synker nå nesten like raskt som for solpaneler.
Elektromotorene er langt mer effektive og elbilene stadig bedre. Salget av elbiler og elbusser vokser nå med 40-80 prosent per år.
Det tredje grepet er å erstatte all oppvarming og kjøling fra fossile brensler (særlig gass- og oljefyring) med varmepumper drevet av strøm. Dette gjelder innen bygg og industri. Det er selvsagt enda smartere å først forbedre isoleringen av byggene, og så erstatte kun det resterende varmebehovet med riktig skalerte varmepumper, drevet av ren elektrisitet.
Disse tre grepene innen kraft, transport og varme kan erstatte nesten all bruk av kull, olje og gass med ny sol og vind.
Utbygging av sol- og vindkraft vil da fjerne 70-80 prosent av CO2-utslippene innen 2050. Selv med dagens teknologi vil en slik utbygging gi positiv økonomisk avkastning. Fremtidens solceller blir enda bedre.
Det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og la markedet ordne opp. Selv om det er lønnsomt å investere i sol og vind, kan det på kort sikt være enda mer lønnsomt å investere i andre ting. Overlater vi dette til markedet alene, risikerer vi at overgangen skjer for sakte. Veksttakten må særlig stimuleres i starten, slik vi engang gjorde med oljen og nå gjør med elbilene.
Sol- og vindrevolusjonen
Et alternativ til å passivt vente på markedets egen dynamikk (eller en global karbonpris), er å politisk forby salg av fossile brensler fra en gitt dato - med god frist. Tysklands regjering har kommet med en resolusjon om at det ikke skal selges flere fossile biler fra 2030. I Norge er det snart forbud mot oljefyring, og påbud om stadig strengere energistandard på bygg.
Verdensbanken har på sin side gått tydelig ut og sagt at de ikke vil finansiere mer kullkraft.
Konklusjonen er at sol- og vindrevolusjonen er i gang allerede, og at elektrifisering av transport og bygg vil følge etter.
Norge bør få med seg denne neste oppturen ved å flytte vår utenlandsformue fra fossil til global fornybar energiproduksjon. Hvis vi bidrar til å øke finansieringen internasjonalt jevnt og raskt, kan både fattige og velstående få en lys og solrik fremtid.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 17. november 2016 med overskriften "Kan løse klimakrisen".
Tekst: Per Espen Stoknes, forsker ved Handelshøyskolen BI og stortingskandidat for De Grønne i Oslo, og Jørgen Randers, professor Emeritus i klimastrategi, Handelshøyskolen BI.