Vil mer frihandel alltid føre til økte forskjeller? Eller er proteksjonisme den beste løsningen? Jørgen Juel Andersen svarer.

KOMMENTAR: Jørgen Juel Andersen om globalisering

Globaliseringens største tapere er verdens aller fattigste og middelklassene i de utviklede økonomiene.

Sosiale bevegelser med utspring i middelklassen – tenk på USA, England og Frankrike – legger nå stort press på politikere for å begrense handelen. Men er proteksjonisme den beste løsningen?

Økte forskjeller med frihandel?

Et eksempel kan tydeliggjøre om frihandel må føre til økte forskjeller.

Vi kan se for oss to land: Høylandet og Kystlandet, som har spesialisert seg på henholdsvis sauehold og fiske. De to landene er isolerte, kun forbundet med en elv. Elven viser seg imidlertid å kunne fungere som en handelsåre.

Sauebøndene, som tidligere måtte nøye seg med dyr oppdrettsfisk, kan nå selge saueprodukter og kjøpe billig fisk i Kystlandet. Kystlandets fiskere er også fornøyde med den nye tilgangen på sauekjøtt. Her er det mange vinnere men også noen tapere: arbeiderne på oppdrettsanlegget utkonkurreres raskt av billig fisk.

Historien kan bli mer realistisk. En mulighet er at handelsgevinsten monopoliseres: bonden som eier elven tar betaling for trafikken og tilegner seg dermed hele handelsoverskuddet. Eller, elven forurenses av trafikken slik at miljøet nedstrøms, i Kystlandet, forringes. Slik kan handelen føre til flere konflikter og flere tapere.

Men positive ringvirkninger er også mulig. Handel kan åpne opp for nye næringer, som turisme. Og den økte reiseaktiviteten kan føre til utveksling av ideer og kunnskap: Kystlandet lærer om sauehold og Høylandet lærer om fisketeknikker.

Globaliseringens tapere og vinnere

Evnen til å redusere tap og fremme positive ringvirkninger avhenger kritisk av politiske valg.

En fare er at de største økonomiske vinnerne også kaprer politikken. I eksempelet kan denne faren unngås ved å etablere allmenne bruksrettigheter til elven, eller ved at monopolisten skattlegges og overskuddet fordeles.

Tilsvarende kan man i mye større grad regulere og skattlegge globaliseringens vinnere, som de store, multinasjonale selskapene. Globaliseringens tapere kan kompenseres via sosiale ordninger eller, helst, omstillingstiltak. Forurensning kan håndteres gjennom miljøtiltak, som avgifter på utslipp.

Handel pluss politikk

Ofte vil en kombinasjon av tiltak både realisere handelsgevinster og hindre sosiale tap. Det mest drastiske tiltaket er full proteksjonisme, at all handel stanses.

Historien illustrerer at handelens virkninger er dynamiske – ulike forløp skaper forskjellige vinnere og tapere. Handelen må derfor suppleres med politikk.

 

Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 15. desember 2016 med overskriften "Fri handel?" under vignetten "Spør økonomen".

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på