Verdenshandelen er i spill med Donald Trump som president i USA, skriver Erling Røed Larsen.
KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om internasjonal handel
I 2016 ble økonomer tatt på sengen av Brexit og Trump. Økt handel er blitt foreslått som én av forklaringene, fordi den skal ha overflødiggjort folk og gjort dem bitre og desperate. Er det riktig? Og hvis det er riktig, er kuren redusert handel?
Før vi resonnerer, la oss minne oss selv på at det er snevert kun å se på effektene i vestlige enkeltland, for økt verdenshandel har hjulpet millioner av mennesker i Asia. Selv om Joe Sixpack blåser i det når han stemmer, kan det ikke være irrelevant for analysene.
Har handel skylden for Brexit og Trump?
Både «ja» og «nei». Svaret er et delvis «ja», ettersom en hypotetisk utvikling uten økt verdenshandel nok ikke hadde åpnet for Brexit eller Trump. Svaret er et noe mer bastant «nei» fordi Brexit og Trump heller ikke hadde inntruffet om økt handel hadde vært kombinert med en politikk som omregulerte, omfordelte, omskolerte og omstilte.
Kan kovertere gråstein til bananer
Skal vi så begrense handelen, redusere ulikheten eller øke omstillingen? Neppe det første. Å begrense handel er å begrense menneskelig handlingsrom.
Det er kun glidende overganger mellom å yte noe og yte noe mot betaling. Det første er en vennskapstjeneste; det siste en handelsutveksling. Begge deler gjør begge parter bedre stilt. Handel er den ultimate teknologi, for den kan konvertere gråstein til bananer.
Det er ingen prinsipiell forskjell på utvekslingen mellom rørlegger Hansen og programmerer Holmsen på Kjelsås og den mellom Microsoft i USA og Siemens i Tyskland.
Kjernen er at noen trenger noe som noen andre leverer. Riktignok var det i tusenvis av år slik at utvekslingen var begrenset til noen få meter, mens det i dag med fly, internett og containerskip nå er mulig å handle og samhandle over tusenvis av kilometer. Men det er bytting av ferdigheter like fullt. Det er det vi mennesker driver med.
Hva med dem som handel har overflødiggjort?
De er ikke permanent overflødiggjort. Hadde de vært det, hadde det betydd at samfunnet ikke lenger hadde hatt udekkede behov.
Utfordring: Leseren kan saumfare aviser og finne ett eksemplar som ikke inneholder noen artikler om behov. Intet om behov for nye skoler, flere sykehus, flere asylmottak, bedre veier, bedre søppeltømming eller flinkere leger. Nei, du finner det ikke? Nettopp. Samfunnet har fremdeles behov - og dermed behov for hoder og hender.
Prosesser som smerter
Den arbeidsledigheten som oppstår fra handel, er en midlertidig utfordring knyttet til koordinering, synkronisering og kompetanse.
- Koordinering fordi den ledige ortopeden Sivertsen skal matches med den ubesatte stillingen på Diakonhjemmet.
- Synkronisering fordi Sørenssens utgift er Eriksens inntekt.
- Kompetanse fordi gårdbruker Svendsen skal etterutdannes til sykepleier.
Dette er ikke små problemer - og økonomer har jobbet i 80 år med å skjønne dem fullt ut - men de er løsbare. Stikkordene er omplassering, omskolering, omstilling. De innebærer prosesser som smerter, så la oss på ingen måte undervurdere hva det krever.
Likevel er uroen nå at verdens mektigste mann foreskriver helt feil kur - og bygger murer. Problemet? Kuren er verre enn sykdommen.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Aftenposten 24. januar 2017 under vignetten "Signert".
Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.