Deling åpner for økt verdiskaping

Delingsøkonomien åpner for økt verdiskaping ved at ressurser som tidligere var innlåst og ubenyttet tas i bruk.

KRONIKK: Tommy Staahl Gabrielsen og Espen R. Moen om delingsøkonomi

Delingsøkonomi­utvalget har nå levert sin innstilling til finansministeren. Vi redegjør her for noen sentrale vurderinger og forslag fra flertallet i utvalget.

Delingsøkonomi er en fellesbetegnelse på økonomiske transaksjoner, hovedsakelig mellom privatpersoner, som formidles via en digital plattform. Ettersom betaling ofte inngår, må ikke «deling» tolkes bokstavelig.

• Les også: ABC i delingsøkonomi 

Flere typer teknologi spiller sammen for å skape de ulike delingstjenestene.

• Internettplattformer gjør det enklere for kjøpere og selgere å treffe hverandre i markedet, slik at søkekostnadene blir lavere.
• Videre har aktørene i delingsøkonomien typisk mulighet til å gi hverandre karakterer. Dermed får leverandørene incentiver til å yte gode tjenester, kjøperne får incentiver til å være gode kunder, og useriøse aktører lukes bort.
• Endelig er betalingssystemene typisk elektroniske, med plattformen som mellommann. Dette medfører sikrere betaling, med redusert fare for svindel.

Resurser tas i bruk

Etter vår oppfatning åpner delingsøkonomien for økt verdiskaping ved at ressurser som tidligere var innlåst og ubenyttet som følge av transaksjonskostnader, nå tas i bruk.

Dette gjelder for det første kapitalgjenstander som står ubenyttet deler av tiden, særlig husholdningenes biler (transport), hytter og hus (overnatting).

Deling innebærer at kapitalgjenstandene utnyttes mer effektivt, noe som i sin tur kan medføre at behovet for å eie for eksempel privatbiler faller.

Delingsøkonomien omfatter også formidling av arbeidskraft, ofte knyttet til småjobber. I delingsøkonomien kan husholdningene tilby arbeidskraft når og hvor de finner det ønskelig, og på den måten kan samlet arbeidstilbud og dermed samlet verdiskaping øke.

Opphev løyvekravet i persontransport

I enkelte næringer skaper dagens regelverk problemer for delingsaktørene, særlig persontransport. Kommersiell persontransport er i dag strengt regulert, med løyvekrav, behovsprøving av løyver, og mange steder krav om bestått kjentmannsprøve.

Etter vår oppfatning bør næringen dereguleres, og løyvekravet oppheves og erstattes med et krav om at sjåførene er knyttet til taxi­sentral eller en nettbasert plattform.

Det er grunn til å tro at fri etablering av nettbaserte selskaper, som gir forhånds­informasjon om priser på enkeltturer, vil gi effektiv priskonkurranse, lave priser og god ressursutnyttelse. Rating­systemer, bruk av gps-teknologi og krav om sporbarhet av reiser sikrer etter vår oppfatning kundenes behov for kvalitet og sikkerhet.

Skatt på overnatting

Innenfor overnattingssegmentet gir gjeldende forskrifter for overnattinger i private hjem tilstrekkelig sikkerhet for kundene.

Selv om inntektene fra hvert enkelt oppdrag i delings­økonomien ofte er små, vil summen av oppdrag utført av mange personer fort gi betydelige samlede inntekter.

Etter vår oppfatning er det derfor viktig at inntekter innenfor delings­økonomien skattemessig likebehandles med andre inntekter. Dette vil bidra til like konkurransevilkår, en riktig fordeling av arbeidskraft mellom aktiviteter i delingsøkonomien og i den ordinære økonomien, samt ivareta myndighetenes behov for inntekter.

Samtidig er det viktig at skattesystemet er enkelt. En sjablonmessig bruttoskatt på inntekter fra tjenesteytelser (for eksempel persontransport) bør derfor innføres, og inntekter fra korttidsutleie av egen bolig bør beskattes med 25 prosent opp til virksomhetsgrensen.

De enkelte tjenesteleverandørene i delingsøkonomien opptrer gjerne som private næringsdrivende. En kan frykte at tjenesteleverandørene på en plattform står i en svak stilling i forhold til plattformselskapet, og at inntektene til tjenesteleverandørene derfor kan bli lave og konjunkturfølsomme. Det kan derfor være ønskelig at tjenesteleverandørene på en plattform tillates å forhandle kollektivt med plattformen for å oppnå økt forhandlingsmakt.

Trues den norske modellen?

Hvis delingsøkonomien etter hvert «tar av» og trekker til seg en betydelig del av landets arbeidstagere, kan en frykte at den norske modellen, med sterke organisasjoner både på arbeidsgiver- og arbeidstagersiden, trues.

Vi er ikke så bekymret for en slik utvikling.

For det første innebærer arbeidsmiljøloven at tjenesteleverandører med betydelig behov for vern vil klassifiseres som arbeidstagere.

For det andre tror vi at den norske modellen er så velfungerende at mange plattformer og oppdragstagere som ønsker å jobbe full tid i delingsøkonomien, vil finne det i sin interesse å organisere seg som henholdsvis arbeidsgiver og arbeidstager.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 7. februar 2017.

Tekst: Professor Tommy Staahl Gabrielsen ved Universitet i Bergen og professor Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI. Staahl Gabrielsen var leder og Espen R. Moen medlem av Delingsøkonomiutvalget.