Hvor mye er tilliten i samfunnet verdt? Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen svarer.
ØKONOMEN SVARER: Jørgen Juel Andersen
Tillit – løst definert som «den grunnleggende troen på at en person kommer til å utføre det som er lovet» – kjennetegner de fleste relasjoner: i familien, på arbeidsplassen og i markedet.
Men, hvordan avhenger økonomien av tillit?
En økonomi består av transaksjoner: varer og tjenester byttes mot andre varer og tjenester, fritid byttes mot lønn. Slike transaksjoner reguleres ofte av kontrakter, men disse kan være ufullstendige.
Er det mulig å spesifisere og etterprøve nøyaktig hvordan en lærer skal utføre jobben sin? Kanskje dette ikke en gang er hensiktsmessig, lærerens motivasjon kan bli lavere om hun føler seg overvåket eller mistenkeliggjort.
Hva tillit kan gjøre
Tillit kan skape motivasjon, redusere kostnader og gi høyere verdiskapning enn kontrakter. Skal du kjøpe et møbel på Finn.no kan du betale med smarttelefonen men det kan ta opptil et døgn før selger kan bekrefte at overføringen er mottatt.
Selger kunne eventuelt brukt tid på å skrive en juridisk bindende kontrakt med kjøper, men med tillit kan kjøperen bare stole på at hun får møbelet og selgeren på at hun får pengene. Dette «noe annet» har en økonomisk verdi.
Hvordan tillit påvirker økonomien
Det er imidlertid utfordrende å studere hvordan tillit påvirker økonomien.
Årsakssammenhengene er uklare og tillit er vanskelig å måle. Det vanligste er å ta utgangspunkt i spørreundersøkelser («Generelt, hvor ofte kan du stole på andre?»).
Andre studier baserer seg på eksperimenter, og noen «nevroøkonomiske» studier undersøker til og med det biokjemiske fundamentet for tillit. De aller fleste studiene viser at tillit gir økt inntekt og velferd, både for individer og samfunn.
I en anerkjent studie fra 2010 (Algan og Cahuc) utnytter forskerne at tillit endres sakte, gjennom generasjoner. Via spørreundersøkelser måler de tilliten hos etterkommere av immigranter til USA og får dermed et mål på endringen i tilliten i immigrantenes hjemland fra 1930 til 2000.
Økt inntekt med høyere tillit
Forskerne sammenholder endringen i tillit med den økonomiske veksten i de forskjellige hjemlandene. Metoden gjør at de kan kontrollere for andre forhold ved landene som påvirker veksten – selv forhold som ikke direkte kan observeres (som historie og kultur).
De finner blant annet at inntekten per innbygger ville økt med 69 prosent i Russland, 17 prosent i Italia, 6 prosent i Storbritannia, og over 500 prosent (!) på det afrikanske kontinentet om disse økonomiene hadde hatt samme grad av tillit som Sverige.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 16. februar 2017 med overskriften «Tillitens verdi».