Oppstarten av NRK for rundt 50 år siden ledet til høyere valgdeltakelse ved kommune- og stortingsvalg, viser fersk studie fra BI.

BI FORSKNING: Medienes makt

Nye mediekanaler fører ikke nødvendigvis til en bedre informert offentlighet og økt politisk engasjement. Professor Matthew Gentzkow viste for eksempel at innføringen av fjernsyn i USA svekket folks politiske kunnskaper og reduserte deltagelsen i Kongressvalgene.

I Europa ble tv innført som et offentlig ansvar. Kan det tenkes at fjernsynet har gitt positive effekter på valgdeltagelsen med annen organisering og annet innhold enn i USA?

Fryktet amerikanske tilstander

Da Stortinget diskuterte innføring av fjernsyn på 1950-tallet viste motstanderne nettopp til farene ved «amerikanske tilstander». Politikerne ønsket å unngå reklamens fordummende effekter.

Tv skulle bidra til å utdanne befolkningen og styrke demokratiet. Hadde statsfjernsynet positiv innflytelse på nordmenns kunnskapsnivå og politiske deltagelse?

Det var kostbart og tok mer tid å bygge ut fjernsynet i Norge enn i mange andre land. Det tok nesten 20 år før hele befolkningen hadde tilgang til fjernsynssignaler på grunn av innbyggere som bodde spredt. De folkerike kommunene fikk tilgang til signalene først. Utbyggingen skjedde fra sør til nord.

Et naturlig eksperiment på TV-makt

Tilgang til TV-signaler ble dermed en sideeffekt av geografi. Folk i en kommune kunne være heldige og få tilgang tidlig, mens de i nabokommunen måtte vente lenge for å få se tv.

Tidspunktet for tilgang til fjernsyn i ulike områder blir så godt som tilfeldig og tilgangen til tv kan derfor analyseres som et «naturlig eksperiment».

Analysen bruker detaljerte opplysninger om tidspunkt og plassering for TV-senderne - i alt 48 hovedsendere og drøyt 2900 lokale stasjoner. Dette ble brukt til å lage kart over fjernsynets dekningsområder. Tidspunktene for tilgang til TV-signaler ble så kombinert med valgstatistikk på kommunenivå.

Valgdeltakelsen gikk opp

Studien viser at norsk fjernsyn ledet til en høyere valgdeltagelse i Stortingsvalgene - altså det motsatte av i USA. Effektene er ikke sterke, men godt synlige i dataene.

Fjernsynet ga i hovedsak informasjon om nasjonale forhold, og lite om politikk i den enkelte kommune. Det er derfor overraskende at tv også hadde en positiv effekt på deltagelse i kommunevalgene. Folks interesse for nasjonal politikk smitter kanskje over til lokalpolitikken.

De nasjonale Valgundersøkelsene fra 1965, 1969 og 1973 inneholdt en rekke spørsmål om mediebruk og politiske forhold. Alle respondentene fra 1965-undersøkelsen ble intervjuet på nytt i 1969 og 1973. Det gjør det mulig å koble intervjuene med tidspunktet for kommunens tilgang til TV-signaler, og å sammenligne folks politiske engasjement og deltagelse i den enkelte kommune før og etter at de kunne se fjernsyn.

Viktigste kilde til politisk informasjon

Analysene viser at de fleste var raske til å kjøpe TV-apparat når signalene var tilgjengelige. Fjernsynet ble raskt den viktigste kilden til politisk informasjon - stort sett til fortrengsel for radioen.

I motsetning til hva som var tilfellet i USA fortsatte folk å lese aviser - noe som er viktig fordi aviser var - og er - viktigste kilde til informasjon om lokalpolitikk. Analysen viser at fjernsynet stimulerte folks politiske interesse, bedret kunnskapene og bidro til mer politisk diskusjon folk imellom.

Motvirke falske nyheter

Dagens mediesituasjon er en helt annen enn på 1960-tallet, og allmennkringkasterens begrunnelse må sees i nytt lys. Nedskjæringer og svekket journalistisk slagkraft i de tradisjonelle avisene kan øke viktigheten av allmennkringkasting.

Det er behov for en nyhetsdekning som motvirker mange mediers tilbøyelighet til å kommentere snarere enn å rapportere, til å kopiere andres reportasjer fremfor å undersøke sakene selv, og farene ved at «falske nyheter» spredt gjennom sosiale medier.

Referanser:

  • Rune J. Sørensen Hva: «The Impact of State Television on Voter Turnout». British Journal of Political Science, publisert på nett 19. desember, 2016.
  • Matthew Gentzkow Hva: «Television and Voter Turnout». Quarterly Journal of Economics 121 (3): 931-72, 2006.
  • Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel I Dagens Næringsliv 18. februar 2017 under vignetten «Forskning viser…».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på