Generalsekretær Xi Jinping i Kina vil at funksjonene som styreleder, daglig leder og partisekretær samles i én og samme person.

KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om Kina

Da Deng Xiaoping tok over som Kinas de facto leder i desember 1978, var marsjordren klar: «Reformér og åpne opp». En pragmatisk tilnærming var det som gjaldt; man må prøve og feile og se hva som virker.

De etablerte statsbedriftene lot man være i fred, med sine mangler og manglende overskudd. I stedet la man forholdene til rette for at privat virksomhet kunne vokse frem ved siden av den statlige.

Som statsminister i femårsperioden 1998–2003 syntes imidlertid Zhu Rongji at nok fikk være nok; det var behov for en opprydding i de statseide foretakene.

Nå skulle markedet gjelde for de statlige foretakene også. De som ikke klarte seg her, fikk heller gå dukken. Og dukken gikk de. I perioden 1996–2003 ble antall sysselsatte i statseide foretak nesten halvert.

Markedstilpasning

Etter opprydningen og markedstilpasningen av statseide foretak i Kina, med tilhørende konkurser, nedleggelser og fusjoner, fant man tiden moden for å endre strukturen i styringen av dem.

I 2003 ble SASAC, som står for «State-owned Assets Supervision and Administration Commission of the State Council», etablert.

SASAC, hvis oppgave er å ivareta statens eierinteresser i næringslivet, er direkte underlagt regjeringen. En sentral oppgave for SASAC er ansettelse av toppledelsen og betingelsene de på toppen arbeider under.

Tettere bånd

Mensparolen var markedsfokusering, større avkastning på kapitalen og reform hva gjaldt driften av statseide foretak i de første årene etter at SASAC var etablert, førte finanskrisen, som startet høsten 2008, til tettere bånd mellom myndighetene og disse foretakene.

Ganske enkelt fordi det bare var gjennom økt etterspørsel fra egne foretak at myndighetene maktet å holde den økonomiske veksten oppe når den globale økonomien nå gikk i stå.

Instrument for stabilisering

Forestillingen om statseide foretak som uavhengige, profittmaksimerende aktører har måttet vike plassen for statseide foretak som et instrument myndighetene anvender seg av for stabilisering av økonomien.

Ikke nok med det. Statseide foretak i Kina står for brorparten av bedriftsoppkjøp i EU, som ble mer enn firedoblet fra åtte milliarder euro i 2015 til 35 milliarder i fjor. Foretak med avansert teknologi, som er relativt lavt priset, er særlig interessante.

Denne politikken bidrar til en rask innovasjonstakt i Kina. EU arbeider med tiltak for å begrense slike oppkjøp.

Politiske føringer

Toppledelsen i de store statlige foretakene i Kina har én aktør mer enn hva vi er vant med. I tillegg til administrerende direktør og styreformann må partisekretæren regnes inn – kanskje den viktigste av de tre. Hans oppgave er å se til at de politiske føringene fra høyere hold blir tatt til etterretning.

Ikke sjelden er partisekretæren i statseide foretak i Kina også styreformann. Makten til adm. direktør blir tilsvarende redusert. Xi Jinping, som til høsten skal gå løs på sin andre femårsperiode som generalsekretær i Kommunistpartiet, ser for seg muligheten til at alle tre funksjonene – styreformann, daglig leder og partisekretær – er samlet i én og samme person.

Hensikten er å sikre Partiet større innflytelse i de statseide foretakene.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 6. mars 2017

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på