Ledere tror at de dårligste jukser mest, og at de flinke er mest ærlige. Det er ikke alltid tilfelle, advarer Knut Ivar Karevold.

KOMMENTAR: Knut Ivar Karevold om ledelse

Det er høysesong for årsrapporter fra både næringsliv og offentlige virksomheter. Kan vi stole på tallene som presenteres?

Min forskning viser at ledere tror at de dårligste jukser mest, og at flinke er mest ærlige. Det stemmer ikke alltid. Selv om mange tror de dårligste fusker mest, kan selv de beste bli fristet til å legge på litt ekstra. Det har jo blitt avslørt at selv de beste kan jukse med inntjeningen, utslippene, leppekremen eller CV'en sin.

Lar oss blende av suksess

Det er lett å la seg blende av suksess. Mange tillegger de flinkeste blant oss en rekke positive egenskaper, som at de er smarte, arbeidsomme og pliktoppfyllende. De dårlige blir gjerne sett på som late, slappe, lite motiverte og mer tilbøyelige til å ta noen snarveier.

Fordi det ikke er så vanlig å tro at flinkeste jukser, blir de ikke kikket like nøye etter i kortene. Når det går så bra, hvorfor tvile på suksessen? De som stiller kritiske spørsmål, kan fort risikere å havne på sidelinjen og bli upopulære.

Positive forestillinger om de flinkeste kan altså hindre grundigere kontroll av at de snakker sant. Det gjelder både firmaer og folk.

Hvem jukser mest?

Noen undersøkelser viser at firmaer som sliter økonomisk, jukser oftere enn andre. Vanskeligheter og stress kan påvirke ledelsen til å tro at de kan komme unna med å pynte på virkeligheten. Og de gjør det jo til firmaets beste. Det er oppdaget mange tilfeller av juks hos bedrifter som har lav lønnsomhet, i bransjer med negativ vekst, og hos de som er presset av hard konkurranse.

Gjennom de siste årene har vi også sett flere eksempler på at vellykkede og anerkjente firmaer jukser med tallene. Forklaringen kan være at suksess avler ambisjoner om ytterligere suksess. Det er lett å la seg forføre av sin egen suksess. Når man lykkes, øker selvtilliten.

Føler seg uovervinnelig

Målene blir satt stadig blir høyere, og blir dermed vanskeligere å nå. Noen ganger kan selvtilliten bli så høy at man føler seg uovervinnelig. Da kan selv de flinke ty til juks om det skulle være nødvendig for å nå målene. De kan ikke en gang forestille seg at jukset noen gang vil bli oppdaget. Og det er det ikke sikkert det blir.

Ambisiøse mål skal motivere til mer innsats, men de kan også øke muligheten for umoral.

Gode virkemidler kan altså fremme dårlig oppførsel. Umoral, fusk og juks er den mørke baksiden av prestasjonsfremmende virkemidler i arbeidslivet.

Tilbøyeligheten til å overdrive henger ikke sammen med prestasjonsnivå, men motiveres av lysten til å komme helt i mål. Like i nærhetene av målstreken trengs det bare litt juks for å havne på pallen blant de beste.

Og litt juks er vel greit når resten er så bra?

Forsterker fristelsen til å jukse

Økonomiske insentiver kan altså forsterke fristelsen til fusk, og lette mål innen rekkevidde kan motivere til mer juks enn de uoppnåelige.

Prestasjonsrapporter kommer i ulike format og forkledninger. Vi snakker om budsjetter, kvartalsrapporter, prosjektrapportering og virksomhetsplaner. Eller om hvordan det gikk på møtet, hvor mange timer vi har jobbet, hvor mange salgssamtaler som er gjennomført.

Det er lettere å lyve med store tall hvis prosenten er liten. Én prosent av 1 million er mye mer enn 1 prosent av 10.000, men kan virke som et like stort tall i farten. Folk bedømmer løgn slik som de vurderer prosent-avslag i klesbutikken. Noen ganger er det viktigst å spare en stor prosent. Det er lettere å overdrive når vi snakker om tid enn om penger.

Oppdager vi det?

Vi trenger kontrollører for å sjekke tallene som rapporteres. Men får de med seg feilene?

Forventninger påvirker hvor oppmerksomheten rettes. Det vi tror er sant, styrer hva vi ser. Ledere med fokus på prestasjoner og belønninger kan overse uetisk oppførsel og moralske dilemmaer.

Hvis vi ikke tror på at de flinke jukser, hvor lett er det å oppdage det når de faktisk gjør det? 

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Kapital nr. 7-2017. 

Si din mening
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på