Bør Norges Bank fortsatt styre etter et inflasjonsmål? Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen svarer.

KOMMENTAR: Jørgen Juel Andersen om renter

Ifølge Sentralbankloven fra 1994 skal styringsrenten bidra til en stabil utvikling i sysselsettingen og settes slik at inflasjonen (den årlige prisveksten) over tid ligger på 2,5 prosent.

Dette kalles «fleksibel inflasjonsstyring». Norges bank har fleksibilitet til å sette renten lavere enn den som gir 2,5 prosent inflasjon hvis sysselsettingen er unormalt lav – for å stimulere bedriftene til å låne, investere og ansette.

Lenge sett på som suksess

Inflasjonsstyring ble lenge sett på som en suksess. Etter en lang periode med ustabil inflasjon, sysselsetting og vekst på 1970- og 80-tallet, fulgte nesten 20 år med lav inflasjon, stabil vekst og høy sysselsetting, fram til finanskrisen i 2008.

Overgangen fra ustabilitet til stabilitet rundt 1990 falt sammen med at mange sentralbanker innførte inflasjonsstyring.

Nå har imidlertid troen på inflasjonsstyring begynt å slå sprekker. En grunn er at store kriser, som finanskrisen, ofte utløses av bobler som sprekker – som bolig- og børskrakk. Flere frykter at pengepolitikken kan ha bidratt til å forsterke slike kriser.

Bekymring for fremtidig krise

I Norge har vi i mange år hatt lav rente, høy gjeldsvekst og høy vekst i boligprisene. Dette har skapt en bekymring for at en fremtidig krise kan bli unødvendig dyp. Et plutselig fall i sysselsettingen kan føre til at mange ikke klarer å betjene gjelden sin.

Bankene taper da penger og må øke utlånsrentene for å kompensere. Økt rente reduserer bedriftenes investeringer, og gjeldsproblemene forsterkes. Sysselsettingen faller da ytterligere.

Norges Bank kunne kanskje redusert risikoen for en slik vond spiral ved å «lene seg mot vinden» og sette opp renten nå. Dette vil sannsynligvis redusere sysselsettingen, men også begrense låneiveren og dermed redusere kriserisikoen.

Et enkelt mål

Likevel er det ikke opplagt at inflasjonsmålet bør svekkes og endres på denne måten, eller byttes bort mot andre mål. En uavhengig sentralbank med mye makt bør være gjennomsiktig og forutsigbar.

Inflasjonsmålet gjør det enkelt for Norges Bank å forklare hvordan renten bestemmes. Inflasjonen er også enklere å måle enn sysselsettingen, og bobler er notorisk uforutsigbare. Om rentesettingen baseres på usikre prognoser og gjetting blir det vanskelig for politikere, husholdninger og bedrifter å forstå hva renten kommer til å bli, selv i nær framtid. Dette kan skade deres evne til økonomisk planlegging.

 

Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 4. mai 2017 med overskriften «Et enkelt mål».

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på