Kristin Skogen Lund om ledelse

Åpent forum: Kristin Skogen Lund

Kristin Skogen Lund fortalte om sin reise til toppen av Norges næringsliv da hun gjestet Gudmund Hernes sitt Åpent Forum.

En ting er helt klart. Kristin Skogen Lund har ikke ligget på latsiden i sin karriere. Hun innrømmer riktignok at hun mistet skoleinteressen en av de første dagene i førsteklasse etter å ha blitt irettesatt for å ha regnet ferdig hele matteboken – og fant den ikke tilbake før hun begynte å studere økonomi ved University of Oregon. Men etter dette har det ene tatt det andre. Etter at hun fikk sin MBA fra INSEAD i Fontainebleau, har hun som hun sier gjort alt fra å «pushe vaskepulver og Cola», med jobber i Unilever og Coca Cola, til å være konserndirektør i Telenor og sitte i en rekke styrer.

Da hun ble medlem i styret i Orkla, husker hun en av de andre hadde sagt: «velkommen til toppen av norsk næringsliv». «Jøss, det var da voldsomt», hadde hun tenkt. Men i dag er hun altså en av Norges mektigste personer, til tross for den jordnære framtoningen.

I spagaten mellom Telenor og NHO

Skogen Lund forteller om overgangsperioden fra Telenor til NHO og medgir at det var som å stå i spagaten samtidig som hun hadde fire små barn. Mye av det som kjennetegner karrieren hennes er at hun har fått muligheter hun ikke har kunnet forutse, og vært flink til å ta dem. Og det var ikke annerledes i dette tilfellet.

- Jeg tenkte at jeg bare var et kvinnelig alibi, forteller hun om da hun fikk en forespørsel om å stille som visepresidentkandidat. Hun hadde ikke tatt det seriøst og heller ikke svart.

Det var mannen hennes som hadde fått henne til å svare og senere akseptere når tilbudet ble en realitet. Men da den daværende presidenten Paul Chr. Rieber trakk seg fra vervet etter en sak vedrørende hans egen forretningsdrift, og hun skulle overta som president, gråt hun hemningsløst. Hun var påtroppende konsernleder i Telenor og hadde fire små barn hjemme. Det var vanskelig å se hvordan det skulle gå opp, men pressekonferansen ble håndtert, og senere fikk hun god støtte fra familien og fra sjefen hennes i Telenor, Jon Fredrik Baksaas.

Skogen Lund forteller også at hun vurderte å trappe ned karrieremessig da hun og mannen hennes skulle få sitt andre sett med tvillinger, men igjen påvirket familien henne til å fortsette. Svigermoren endte opp med å bli en nøkkelperson som insisterte i at det ville være et dumt valg for alle om hun trappet ned. For å få kabalen til å gå opp har det også vært flere involverte.

- Det er ikke det at vi har outsourcet ungene, spøker Skogen Lund.

- Men vi har fått hjelp av andre som også har vært viktige personer i barnas liv, fortsetter hun.

Motsetninger og balansekunst

Som leder av NHO må Skogen Lund forsvare belønning av høy kompetanse og samtidig skape rom for dem som faller utenfor ordinære jobber.

- Det største samfunnsproblemet vårt er at 70.000 unge under 30 står utenfor arbeidslivet.

Hun forteller at hun liker likheten som ligger i den norske modellen, men mener vi må innse at baksiden av medaljen er at mange ikke passer inn. Konkurransen er tøff i den nedre delen av spekteret i arbeidslivet hvor det ikke er behov for mye kompetanse. Det skaper en fortetning og er en utfordring som ikke burde løses med helserelaterte ytelser, mener hun.

- Folk faller utenfor fordi de har en kompetanseutfordring. Det må vi tørre å si høyt.

Når det gjelder samarbeidet mellom NHO og LO mener Skogen Lund også her er at det er viktig å finne den riktige balansen, og at de gode løsningene ligger i kompromisset hvis man skal finne langsiktige løsninger. Hvis en av partene får for mye rett blir det ikke bærekraftig.

- Når vi blir enige med LO har vi et stort gjennomslag.

Skogen Lund mener at det er en utfordring at felleskapets interesser ofte blir ofret på slagmarkene hvor de to aktørene møtes.

- Hvis norsk arbeidsliv er en bok, er det definitivt noen mørke kapitler, men hele boken er ikke svart, konkluderer hun.