Vi har faktisk fått titte på bankkontoer i skatteparadiser. Der finner vi rundt 15 prosent av oljeinntektene fra oljestater med svak demokratisk kontroll.
Etter at Libyas Muammar Gaddafi ble felt og drept i 2011, ble det avdekket at han disponerte milliardbeløp på sveitsiske kontoer. Det er også kjent at Sani Abacha gjemte unna mellom 20 og 30 milliarder kroner mens han var president i Nigeria fra 1993 til 1998.
Både Libya og Nigeria er blant verdens største oljeprodusenter. Kan disse og andre lignende tilfeller av storskalakorrupsjon knyttes til inntekter fra oljeproduksjon?
Oljeproduksjon utgjør i snitt mellom tre og fem prosent av hele verdens inntekt (verdens «bnp»). Dersom en betydelig andel av oljeinntektene gjemmes unna og «renvaskes», er det ikke snakk om småpenger - spesielt ikke for befolkningene i de aktuelle oljelandene.
- Les også: Skaper oljepenger krig?
På sporet av gjemte penger
Gjemte penger er per definisjon vanskelig å spore. En hovedgrunn til at penger kan gjemmes unna, er hemmeligholdet i deler av det internasjonale banksystemet. Såkalte skatteparadiser spiller en nøkkelrolle i dette hemmeligholdet.
Kanskje noe overraskende så kjennetegnes ikke skatteparadiser først og fremst ved lav skatt, men ved at kontoeiere kan føle seg trygge på at ingen - ikke engang lands myndigheter - kan kreve fullt innsyn i deres beholdninger og transaksjoner. Skatteparadisene fremstår derfor som det perfekte gjemmestedet for penger på avveier.
Noe informasjon om kontoer i skatteparadiser er imidlertid tilgjengelig. Denne informasjonen er imidlertid konfidensiell.
Undersøkt bankkontoer i skatteparadisene
Tre forskerkolleger fra Danmark og Russland, og jeg, har fått tilgang til disse dataene ved å undertegne en avtale med Bank for International Settlements («sentralbankenes sentralbank»), under betingelsen at dataene kun brukes til begrensede forskningsformål.
Dataene omfatter de samlede kontobeholdningene til privatpersoner (og banker) fra rundt 200 land i 43 «finansielle sentra», inkludert så godt som alle verdens skatteparadiser.
Kombinerer vi skatteparadisdataene med informasjon om oljeinntekter, kan vi for eksempel se om nordmenns og saudieres beholdninger på kontoer i skatteparadiser som Sveits, Panama, Hong Kong eller Singapore øker når oljeinntektene i Norge og Saudi-Arabia øker.
15 prosent forsvinner til paradis
Analysene våre viser at en økning i et lands oljeinntekter i gjennomsnitt øker landets private skatteparadisbeholdninger - men kun blant oljenasjoner der demokratiet står svakt (som Libya og Nigeria), ikke der demokratiet står sterkt (som Norge eller USA).
For landene med de aller svakeste demokratiske institusjonene tyder estimatene våre på at hele 15 prosent av en økning i landets oljeinntekter ender opp på slike kontoer.
Hvem gjemmer bort oljepenger?
Hvem er det som gjemmer oljepenger?
Våre hovedmistenkte er korrupte politiske eliter, à la Gaddafi, Abacha og deres familier og nære politiske allierte. I så fall vil vi vente en større strøm av oljepenger til paradiser når disse landenes eliter føler seg truet.
I tråd med denne hypotesen finner vi at pengestrømmene øker betraktelig i forkant av både statskupp og valg i de oljerike diktaturene. Ja, selv diktatorer holder innimellom valg som kan innebære noe risiko for den politiske eliten.
Vi finner imidlertid ingen støtte for alternative hypoteser, som at disse pengestrømmene drives av skatteunndragelse, mangel på innenlandske investeringsmuligheter, aktiviteter til multinasjonale selskaper, eller konflikter og terroristvirksomhet.
Statoil bør være oppmerksomme
I 2011 annonserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at «æraen for bankhemmelighold er over». Nyere forskning (Johannesen og Zucman, 2014) viser at dette ikke stemmer.
Internasjonale oljeselskaper som opererer i ikke-demokratier - inkludert Statoil - bør være klar over at betydelige deler av inntektene de genererer, regelmessig ender opp i hendene til korrupte eliter, på kontoer i skatteparadiser eller andre steder.
Referanser:
- Andersen, Jørgen Juel, Johannesen, N., Lassen, D.D., og Paltseva, E. (2017). Petro Rents, Political Institutions, and Hidden Wealth: Evidence from Offshore Bank Accounts. Akseptert for publisering i Journal of the European Economic Association.
- Denne formidlingsartikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 29. april 2017 under vignetten «Forskning viser…».