Regjeringens forslag til ny regnskapslov opprettholder særnorsk standard. Sats heller på et internasjonalt spor, utfordrer Hans Robert Schwencke.

DEBATT: Hans Robert Schwencke om regnskap

Med god drahjelp fra EU-retten bidrar regjeringen i prop. 160L (Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger)) til å forenkle regnskapsarbeidet for små virksomheter.

Eksempelvis faller kravet om årsberetning bort for små aksjeselskaper. I Dagens Næringsliv 21. juni 2017 presenteres denne og andre forenklinger på næringsminister Monica Mælands skryteliste. Med rette.

Ikke entusiasme for å internasjonalisere

Regnskapsbransjens ønske om internasjonalisering av norsk regnskapsavleggelse ser ikke ut til å ha blitt møtt med tilsvarende entusiasme fra regjeringen. Dette til tross for at standardisering og internasjonalisering også bidrar til forenkling og rasjonalisering, både for regelutviklingen og for selskapene.

Proposisjonen som kom onsdag 21. juni er første ledd i oppfølgingen av regnskapslovutvalgets innstillinger fra juni 2015 og juni 2016.

Det mest sentrale forslaget fra utvalget var utvilsomt at mellomstore aksjeselskaper som hovedregel skulle underlegges det internasjonale regnskapsregimet «IFRS for SMEs» (NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt).

Bidrar til å forenkle

Dette regelverket er en vesentlig forenklet utgave av det omfattende regnskapsregelverket IFRS, som allerede gjelder for børsnoterte selskaper. I praksis vil IFRS for SMEs (små og mellomstore bedrifter) sikre mer informative og sammenlignbare regnskaper nasjonalt og internasjonalt - uten at selskapene får økte regnskapsbyrder.

Proposisjonen unnlater å presisere det faktum at utvalgets internasjonaliseringsforslag var enstemmig og hadde solid støtte i høringsrunden, blant annet fra alle sentrale aktører i regnskaps/ revisjonsbransjen.

For eksempel er regulering basert på IFRS for små og mellomstore bedrifter støttet av fire av de fem største revisjonsselskapene, Den norske Revisorforening og Regnskap Norge.

Tap for norsk regelutvikling

Denne støtten er ikke overraskende, siden regnskapsbransjen representert ved den bredt sammensatte Norsk Regnskapsstiftelse i over fire år har nedlagt gratisarbeide med utvikling av nye regnskapsregler («regnskapsstandard») basert på «IFRS for SMES».

Dersom dette arbeidet vil vise seg å være bortkastet, vil det være et stort tap for norsk regelutvikling på regnskapsområdet, og i siste instans virksomhetene selv.

Sentralt veivalg

Å satse på internasjonalt orientert regnskapslovgiving og ditto regnskapsstandarder er egnet til å skape en vesentlig høyere regnskapskvalitet, sammenlignet med å nøye seg med å «minimumstilpasse» en primært nasjonalt orientert lovgivning til EU-regelverket.

Den viktigste kritikk av betydning som regnskapslovutvalgets internasjonaliseringsforslag har møtt i høringsrunden, vedrører forslaget om at regnskapsstandardene bør være «rettslig bindende». Dette rettslige perspektivet er neppe sentralt fra et regnskapsfaglig perspektiv.

Etter min mening kan forslaget gjerne legges til side, uten store negative konsekvenser - og det bør uansett ikke brukes for å tåkelegge det sentrale veivalget: Særnorsk eller en internasjonalt orientert regnskapslovgivning.

Den foreslåtte internasjonaliseringen har som nevnt solid støtte, og fortjener å bli fulgt opp.

Konsekvensen av særnorsk regulering

Konsekvensen av en videreføring av en særnorsk regulering er antagelig at det må etableres en ny institusjon som skal påta seg standardsettingsarbeidet. Dette vil åpenbart skape utfordringer, finansielt og faglig.

Norsk Regnskapsstiftelse har i en årrekke arbeidet gratis for sikre høy kvalitet på norske regnskaper, noe regjeringen tilsynelatende verdsetter (se prop. s. 21). 

Manglende avklaring og entusiasme for internasjonaliseringsprosjektet fra Regjeringens side har nå bidratt til at stiftelsen antagelig nedlegger sitt utviklingsarbeid. 

Regjeringen bør etter min mening lytte til regnskapslovutvalget og til Norsk Regnskapsstiftelse, slik at en internasjonalisering av regnskaper for mellomstore aksjeselskaper gjennomføres. Et samarbeid mellom departementet og regnskapsbransjen kan være egnet til å sikre gode løsninger på det utfordrende arbeidet med å samordne lovgivning og standardsetting på regnskapsområdet. 

Regjeringens oppfølging av de viktigste forslagene regnskapslovutvalgets innstilling fra 2015 og 2016 imøteses med stor interesse. 

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 27. juni 2017 med overskriften «Særnorsk spor svikter småbedrifter».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på