Ubers forretningsmodell skaper konflikt. Andre aktører kjører en mer sosialt orientert tilnærming på samme felt.
DEBATT: Atle Midttun om digital økonomi
Den digitale økonomien er i ferd med å revolusjonere transportbransjen. Smarte apper gir muligheter for effektiv kobling mellom sjåfører og passasjerer, større utnyttelse av transportkapasiteten og større fleksibilitet for den enkelte til å tilpasse arbeidet til sin individuelle livsstil. Men både for arbeidstagerne og for samfunnet er det ikke uvesentlig hvordan dette skjer.
Amerikanske Uber er kanskje verdens mest kjente «delingsapp» for transporttjenester. Med mobilen som verktøy, formidler selskapet kjøreoppdrag mellom passasjerer og Uber-tilknyttede sjåfører som benytter sine egne biler i transporten i over 500 byer globalt.
- Les og se video: ABC i delingsøkonomi
Skaper konflikter
Uber-tilnærmingen til delingsøkonomien har imidlertid vært konfliktfylt: Sjåfører blir kontraktører som ikke betaler skatt, kontrollen og gevinster sentraliseres til selskapets hovedkvarter og pløyes inn i skatteparadiser.
Selskapet ligger ikke uventet i rettslig konflikt med både taxibransjen, påtalemyndighet og skattemyndighetene i mange land.
Mer sympatisk
På Business for Peace-konferansen i Oslo 16. mai 2017 presenterte konkurrenten Jugnoos administrerende direktør, Samar Singh, en mer sympatisk og mindre konfliktfylt indisk tilnærming til delingsøkonomien.
Jugnoo er et indisk selskap som på samme måte som Uber kobler etterspørrere og tilbydere i lokale transportmarkeder. Ifølge Singh hjelper Jugnoo deg med en rimelig, rask og praktisk reise fra dør til dør i vel 40 byer i India.
I India dreier det seg typisk om trehjuls scooter-taxier, som tilbyr lettere kundeadgang og enklere transaksjoner. I motsetning til hos Uber skjer rekrutteringen av sjåfører til nettverket gjennom kontakt med de etablerte sjåførene i markedet, som deltar for å høste effektivitetsgevinstene. Jugnoo har også utvidet markedet for taxi-scootere ved å gjøre dem til bud for take-away-restauranter og frukt- og grønnsaksbutikker.
Jugnoo tilbyr også, ifølge Singh, betalingsløsninger og hjelper scooterførerne med å opprette bankkontoer og å betale skatt.
Ulike modeller for delingsøkonomi
Uber og Jugnoo viser delingsøkonomiske forretningsmodeller med svært ulike holdninger til samfunn og interessenter, til tross for at de begge muliggjør lignende effektiviseringsgevinster. Mens Uber legger opp til en konfliktpreget utfordring av eksisterende næring, legger Jugnoo, ifølge Singh, opp til å fasilitere overgang til delingsappen gjennom dialog.
I motsetning til Uber ligger ikke Jugnoo i rettssaker med taxinæringen og skattemyndighetene. Tvert imot bidrar det gjennom bankkontoetablering og digitale betalingssystemer til å svekke den svarte økonomien og sikre samfunnet skatteinntekter.
Scooter-taxiene tilknyttet Jugnoo får bedre ressursutnyttelse og øker dermed sin lønnsomhet, mens Uber svekker den tradisjonelle taxinæringen og presser lønningene og arbeidskontrakter til det verre.
Sosialt entreprenørskap
Uber og Jugnoo viser forskjellen på tøft kommersielt og sosialt orientert entreprenørskap og illustrerer at teknologien alene ikke dikterer dens sosiale konsekvenser.
Den svenske organisasjonsteoretikeren Eric Rhenman formulerte på 1960-tallet forestillingen om en bedriftsmodell der et bredt sett av interessenter utøvde innflytelse på bedriftenes strategi. Denne forestillingen fikk ny aktualitet da den ble plukket opp av den amerikanske strategiprofessoren Edward Freeman på 1980-tallet som en motpol til rådende teori om aksjeeiernes eksklusive råderett.
Jugnoo illustrerer, slik Singh fremstiller selskapet, hvordan delingsøkonomisk teknologi kan integreres i en interessentorientert forretningsmodell med sosialt tilsnitt. Uber illustrerer den samme teknologien integrert i en rendyrket og kortsiktig profittorientert aksjeierstyrt modell.
Det er viktig for vår politiske og økonomiske stabilitet at det digitale teknologiskiftet fases inn i sosialt akseptable former. Jugnoos evne til å benytte spennvidden mellom Indias teknologikompetanse i verdensklasse og sosiale utfordringer i en utviklingsøkonomi kan tjene som inspirasjon.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 22. juni 2017 med overskriften Godt alternativ til Uber.