Mange synes det er vanskelig å velge blant partiene. Hvordan kan du gå frem? Erling Røed Larsen har et forslag.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om samfunnsøkonomi

I en urolig verden kan årets norske stortingsvalg fortone seg som en uskyldig affære. Likevel er det mange som synes det er vanskelig å velge. Hvordan kan du gå frem?

En variant er å bruke eliminasjonsmetoden; ved å fjerne partier du har satt minuspoeng ved.

Her er tre forslag:

Ta trylleri først. I Norge leverer vi 3,9 milliarder arbeidstimer. Det er lommeboken vår. De skal gå til veier, skole, sykehus og forsvar. Mindre jobbing betyr færre og dårligere tjenester. Minuspoeng når noen prøver å trylle dette bort.

Ta mytebygging. I vår sympati for det jordnære og upretensiøse, ligger det en skepsis mot alle som bestemmer. Det er fristende å fiske stemmer i en slik skepsis, så det er populært å snakke ned byer og maktsentra.

Lefler med Distrikts-Norge

Politikere lefler med løfter til Distrikts-Norge. Det er liksom der det virkelige Norge ligger. Det er en seiglivet myte at et område eller et land står eller faller på produksjonsevnen av poteter, korn og kjøtt. Hadde det vært slik, hadde det vært hungersnød på Majorstuen.

Verdier tar mange former - og ikke alle kan lett ses eller holdes. De kan også - faktisk særlig - være i form av kunnskap. Kunnskapen kan være medisinsk (kreftkurer) eller teknisk (batterier). Den kan være underholdningsmessig (Skam) eller tallbasert (boliganalyser).

De største verdiskapningene i de siste årene har kommet digitalt, altså hverken spesielt håndfast eller altfor synlig. Tenk Google, Facebook eller Apple.

Det er en velferdsreduserende myte at verdier må ligge i det håndfaste; i tømmer, steiner og melk. De fleste kan klare å fremskaffe sånt. Og da blir det billig. I det 21. århundre anskaffer vi oss mest kjøpekraft og eksportdollar - og derved velferd - ved å selge snedig datakverning, elegant kode og kreativ pipettering av kunnskap. Minustegn hvis noen insisterer på at det virkelige Norge må ha jord på hendene klokken 16.

Nettverksøkonomier

Ta fremtidsperspektivet. Det er særlig to fenomener som vil prege dette århundret. Det er nettverksøkonomier og stordriftsfordeler. Vi kan prøve å kjempe mot dem, og noen proklamerer at de vil, men det er å gå baklengs. Mulig, men merkelig.

Nettverksøkonomier kjennetegnes ved at verdien øker med antallet aktører. Byer er slike nettverk - og i byene møter vi kompetanse, variasjon og sprudlende innovasjon. Minustegn til dem som gjør det vanskelig for byen.

Byene utnytter stordriftsfordeler

Og ikke bare det; kanskje ett til - for byene utnytter stordriftsfordeler. Ta røntgenapparat. Si Slemdal sykehus (oppdiktet) og Snilldal sykehus (like oppdiktet) kjøper ett hver. Det første betjener tyve pasienter hver arbeidsdag, det siste kun to. Da blir gjennomsnittskostnaden ti ganger så høy i Snilldal.

Vi kan altså få mer velferd til hver innbygger om vi bor tettere, for da kan vi ha færre apparater (og sykehus). Minus for dem som underslår sentraliseringsgevinster og overser kostnadene ved desentralisert bosetting.

Godt valg!

Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 21. august 2017.

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst:
Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på