Det er forskjell på snillhet. Vi kan komme i situasjoner der vi må velge mellom å være kortsnill og langsnill, skriver Erling Røed Larsen.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om økonomi

Vi lever i en urolig tid. Klimaendringer truer. Politiske sjokk uroer. Nettopp nå trenger vi grundige analyser og varsomme konklusjoner.

Men enkle løsninger frister - og en av de hyggeligste sier at snillhet er svaret. Hvis vi bare blir enda snillere, vil det gå godt med oss. Det er ikke lett å være uenig, for hvem mener vel at slemhet er veien å gå?

Forslagsstillerne har inntatt en uangripelig posisjon. Men. Noe. Skurrer.

Forskjell på snillhet

Folk aner at det er forskjell på snillhet. En kan være snill ved å foreslå trygdeordninger og asylmottak. Og en kan være snill ved å hjelpe sin gamle far og være til stede for barna. Vi aner konturene av en fjernsnillhet og en nærsnillhet. Det er ikke alltid en sammenheng.

La meg supplere med begrepene «kortsnill» og «langsnill».

  • Kortsnillhet er å velge de hjertevarme løsningene sånn de ser ut akkurat nå. I kortform: å si «ja». Å innvilge søknaden og å bevilge penger.
  • Langsnillhet er å ønske mest mulig velferd for flest mulig over tid. Du tenker kanskje at du må være kortsnill for å være langsnill? Kanskje ikke.

Velge mellom å «kortsnill» og «langsnill»

Du kan i hvert fall komme i en situasjon der du må velge. Det er usedvanlig ubehagelig, og budbringeren risikerer å bli naglet med aggressive beskyldninger. Se på bare på byråkrater som leverer samfunnsøkonomiske tankerekker. De får høre at de er hjerteløse, kyniske eller det som verre er.

Samfunnsøkonomer sier nemlig at vi ikke kan gi alt til alle. Behovene overstiger mulighetene. Hvis det er å være snill skulle innebære å gi fri tilgang til medisiner, materielle goder og velferdstjenester til alle som ønsker det, kan det å være kortsnill faktisk innebære å være langslem. Og omvendt.

Hvis snillhet er kuren…

Hvordan? Ta et eksempel. Pål har en sykdom. Den er grusom, vond og legene sier den ikke kan kureres. Men eksperimentell medisin tilbys i USA, med 10 % sannsynlighet for at livet forlenges med seks måneder. Prisen er to millioner dollar. Hvis snillhet er kuren, hva gjør vi?

Svaret er hverken er lett, åpenbart eller konstant. Likevel er det slik at den kortsnille Ola smykker seg med å være hjertevarm når han sier ja. Han fester indignert merkelappen «uempatisk» på den langsnille Kari hvis hun antyder at vi muligens må si «nei».

Det kortsnille ja'et 

Men det «kortsnille» ja-et til Ola får konsekvenser siden samfunnets knappe ressurser ble brukt på Pål. Senere får Mathilde avslag på sin søknad, for budsjettmidlene var oppbrukt.

- Ja, vel, sier Ola, da tar vi fra veibudsjettet.

Ålreit. Men ett år senere kolliderer Trond fordi veien var dårlig.

- Ja, vel, sier Ola, da tar vi skolebudsjettet og overfører til veibudsjettet.

Du skjønner hvor dette bærer.

Det langsnille svaret

Samfunnet har knappe ressurser, så snillhet kan ikke innebære å si «ja» til alt. Norge leverer 3,9 milliarder arbeidstimer hvert år.

Det er disse som skaper velferden vår. Det er de som er budsjettet vårt. Vi kolliderer med den ukomfortable erkjennelsen at det «å være snill» er en forførerisk falsk tildekning av det ubønnhørlige faktum at samfunnet ikke har nok ressurser - til alt. Vi må velge.

Det snilleste - langsnilleste - er nok da å lage et system som øker samlet velferd over tid. Dette er noe å gruble over - til neste gang vi legger valgseddelen i konvolutten.

Referanse:

Artikkelen er først publisert i Aftenposten 18. september 2017 under vignetten «Signert».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på