Jobber vi smartere, kan vi jobbe mindre og beholde nivået på velferdstjenestene. Eller vi kan bruke de ekstra arbeidstimene til å løse mangler på overfylte skoler, i gamle sykehus og ved pressede eldrehjem.
KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om samfunnsøkonomi
Hvis vi jobber smartere, kan vi enten jobbe mindre og beholde nivået på velferdstjenestene eller jobbe like mye og øke nivået på tjenestene. Antagelig vil mange ønske det siste, ettersom vi har mangler på skolene, i sykehusene og ved eldrehjemmene.
Valgkamper kan være frustrerende. Frustrasjonen oppstår ved ren poseringsvirksomhet eller sammenblanding av hvordan verden er med hvordan verden burde være. Noe av det drøyeste er tankeøvelser rundt Norges viktigste ressurs, arbeidstiden.
Både på TV og på kafeene kan en høre pussige innspill; for eksempel at sekstimersdagen er gunstig for miljøet, fint for arbeidsledigheten og uten konsekvenser for velferden.
Produktivitetsøkning ga oss økt velferd
Hm. Vi hadde nok klart oss med sekstimersdag. Og vi har tidligere hatt lengre arbeidsdager. Det er til og med slik at reduksjonen i arbeidstid har gått sammen med økninger i materiell velferd. Men. Pass. På. Det er ikke arbeidstidsreduksjonen som har skapt velstandsøkningen. Årsaken til begge er økningen i produktivitet.
Hør bare her: Hvis Robinson Crusoe jobber smartere slik at han kan anskaffe seg én ekstra kokosnøtt mer pr. time, har han et valg: Han kan jobbe som før, og få flere kokosnøtter. Eller han kan jobbe mindre, og få like mange kokosnøtter som før.
Så hvis vi i fremtiden klarer å øke produktiviteten, kan vi kutte arbeidstiden og opprettholde nivået på helsetjenester, skoleundervisning og eldreomsorg. Eller vi kan beholde arbeidstiden og øke nivået på tjenestene.
Vi hjelper ikke miljøet ved å jobbe mindre
Hvis du lurer på hva folk tenker og trenger, er det bare å spørre: «Er dere fornøyde med asfaltkvaliteten, skoleklassestørrelsen og situasjonen til vanskeligstilte?» Hvis ja, kan vi jobbe mindre. Hvis nei, bruker vi de frigjorte ressursene til å få bedre veier, flere lærere og færre fattige.
Vil vi hjelpe miljøet ved ikke å jobbe? Neppe. Hvis vi ligger på sofaen, blir det mindre oljeforbruk, men hvem vil ligge på sofaen? Dessuten kan vi hjelpe miljøet ved å jobbe mer. Hvordan? Hvis alle 2,7 millioner sysselsatte i Norge jobbet en time mer på tirsdager 40 uker i året – og donerte innsatsen til Operasjon Miljøverk – ville vi få 108 millioner ekstra arbeidstimer. Det blir minst 20 milliarder kroner; noe vi tipper Bellona kan hjelpe miljøet med.
Arbeidstimer i seg selv er nemlig ikke miljøfiendtlige. En eventuell miljøfiendtlighet ligger i hvordan det jobbes og med hva.
Vi kutter ikke arbeidsledighet ved å jobbe mindre
Noen sier at arbeidstimer forverrer miljøet fordi arbeidstimene lager Gucci-vesker og unødvendige flatskjermer. Det ligner på å si at språket forverrer verden fordi det brukes til slemme setninger. Sammenhengene er hverken nødvendige eller upåvirkbare – og kuren er ikke å fjerne den påståtte årsaken.
Det kan godt hende at vi skal kutte arbeidstiden. Men ikke for å forbedre miljøet eller arbeidsledigheten. Hvis vi skal ha mer fritid, må det være fordi vi har råd til å kjøpe oss fri og fordi vi har det bra nok.
På overfylte skoler, i gamle sykehus og ved pressede eldrehjem vil flere imidlertid si noe annet. De vil foreslå at vi skal bruke arbeidstimene på dem før vi tar mer fri.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 16. oktober 2017 under vignetten «Signert».
Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI