Rådmannens stilling kan henge i en tynn tråd om kommunen ikke når budsjettmålene. Om budsjettbalansen styrkes, kan det vanke en liten lønnsøkning.

BI FORSKNING: Prestasjonsbaserte incentiver i offentlig sektor

I næringslivet har det lenge vært vanlig å tilby ledere prestasjonsbasert avlønning i tillegg til fast lønn for jobben de gjør.

Næringslivets ledere kan altså få ekstra uttelling om de lykkes med å oppnå bestemte, fastsatte mål. Eller de kan få sparken om det går fryktelig dårlig.

Det var først i kjølvannet av bølgen av såkalt ny offentlig ledelse (New Public Management) på 1980-tallet vi så fremveksten av prestasjonsbaserte incentiver i offentlig sektor.

Belønnes byråkrater som næringslivstopper?

Fortsatt er det kontroversielt å tilby offentlige tjenestemenn finansielle og/eller karrieremessige incentiver knyttet til å nå bestemte mål.

Det skyldes blant annet en frykt for at lederen blir opptatt av å nå målene som gir personlig økonomisk gevinst på bekostning av andre mål som er viktige for virksomheten.

Fokus på å nå budsjettet kan for eksempel komme i konflikt med kvaliteten på tjenestene som tilbys brukerne. Det hevdes også at fast lønn er viktig for at rådmannen utfører oppgavene sine på en upartisk måte.

Vi vet en god del om bruken av prestasjonsbasert lønn i næringslivet. Vi vet atskillig mindre om hvordan offentlige tjenestemenn faktisk avlønnes.

I hvilken grad er det sammenheng mellom prestasjoner og kompensasjon og utskifting av ledere? Blir også byråkrater lønnet som toppsjefene i næringslivet?

– Vi ønsket å finne ut om og i hvilken grad, moderne byråkrater på toppen av det offentlige hierarkiet belønnes i samsvar med hvilke resultater de oppnår, forteller Benny Geys. Han er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

1400 rådmenn under lupen

Geys har sammen med kolleger gjennomført en omfattende undersøkelse blant samtlige rådmenn i norske kommuner over en periode på hele 24 år, fra 1991 til 2014. Det omfatter i overkant av 1400 rådmenn som har vært aktive i hele eller deler av denne perioden.

Rådmannen er øverste sjef for den kommunale administrasjonen og skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer i en kommune, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Han, eller hun, er dermed i posisjon til direkte å påvirke hvordan kommunen utfører sine oppgaver, inkludert oppfølging av kommunebudsjettet.

Forskerne ville finne ut om og eventuelt i hvilken grad kommunens budsjettoppnåelse påvirker rådmannens lønn og eventuell utskifting av rådmenn. Her så de bort fra utskifting av rådmenn som skyldtes pensjon eller at de fikk seg ny rådmannsjobb i en annen kommune.

Resultatene av studien er offentliggjort i forskningstidsskriftet Journal of Public Economics.

Rådmann får skylden

Forskerne så at rådmannens lønn og karriere henger sammen med kortsiktige budsjettmål.

– Når kommunens budsjettmål ikke oppfylles, øker sannsynligheten for at rådmannens kontrakt avsluttes, sier professor Geys. Det kan tyde på at det er rådmannen som får skylden om kommunebudsjettet sprekker.

Skulle kommunens budsjettbalanse styrkes, kan det til gjengjeld dryppe litt ekstra på rådmannen i form av en beskjeden økning i fastlønn.

I snitt fikk rådmennene en økning i fastlønnen på rundt en prosent i tillegg til normal lønnsutvikling. Det er derimot ikke vanlig å gi variabel bonus til rådmennene som styrker budsjettbalansen.

Rådmannens arbeidsinnsats blir altså først og fremst stimulert gjennom trusselen om å miste jobben og i mindre grad gjennom utsikter til høyere lønn ved gode resultater.

Forskerne understreker at også andre faktorer enn budsjettsituasjonen kan danne grunnlag for prestasjonsbasert avlønning av rådmenn. Men det gjenstår å utforske.

Referanser:

Geys, B., T.R. Heggedal and R.J. Sørensen (2017). Are Bureaucrats Paid like CEOs? Performance Compensation and Turnover of Top Civil Servants. Journal of Public Economics 152: 47-54. (sammendrag).

Denne formidlingsartikkelen er først publisert i nettavisen forskning.no 26. oktober 2017.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på