Ledelse er praksis. Ledelse må også læres gjennom praksis, skriver Cathrine Filstad.

Lederens verktøykasse: Ledelse som praksis

Praksis er den koordinerte og kollektive innsatsen blant deltakerne for å oppnå ønskede mål. Ledelse som praksis er delte og kollektive handlinger, og kan ikke isoleres til en enkelt persons, oftest leders personlighetsstrekk, eller utelukkende den parvise relasjon mellom en leder og medarbeider.

Ledelse må derfor læres i denne praksisen. Ledelse må utvikles i dynamikk og gjennom prosesser som avhenger av situasjonen og bestemmes av den sosiale og kulturelle sammenhengen den utøves i.

Lærer gjennom praksis

Det er ikke mange som mener du kan lære å spille fotball ved å sitte på tribunen og se på. Det samme gjelder ledelse. Det er bred internasjonal forskning som viser at ledere lærer ledelse gjennom å praktisere som leder.

Min forskning med informanter fra blant annet ledere i politiet, helsevesenet, finansorganisasjoner, skoleledere, osv. viser det samme. 

Ledere forteller meg at de lærer mest ved å praktisere ledelse. Det betyr ikke at alt læres i praksis. Men det betyr at det som læres på andre arenaer som kurs, i nettverk, i trening, gjennom observasjoner osv., må finne sin anvendelse i ledelse som praksis.

Handle og mestre situasjonen

Praksis er uoversiktlig, hektisk og dynamisk, heller enn planlagt og intensjonell.

Ledere refererer derfor oftere til handlingsorientering og mestring i situasjonen enn til strategiske og gjennomtenkte beslutninger. 

Det at de lærer i denne praksisen, vil gi kunnskap om hvilken type ledelse som utvikles, heller enn at de på kurs lærer normative ledelsesmodeller på hvordan ledelse skal utøves som de finner vanskelig å omsettes i praksis. 

Eller sagt på en annen måte: Lederutvikling må handle om utvikling av praksis og ledelse som praksis for utvikle kunnskap og få til endring.

Skygget politiledere

Sammen med kolleger har jeg gjennomført en studie der vi skygget og intervjuet 27 ledere i politiet.

Her finner vi at læring av ledelse handler om daglig praksis hvor lederne må være handlingsorienterte og løse uforutsigbare hendelser umiddelbart med tilgjengelige ressurser. Dette gjøres i sosiale relasjoner med alle involverte og er i stor grad basert på tidligere erfaringer. Det handler om mestring og å møte forventninger fra ”systemet, de ansatte og egne forventninger.

Politilederne vi fulgte, er opptatt av å finne sin måte å utøve eget lederskap, utvikle en identitet som leder og å være gode rollemodell. De mener det er viktig å konstruere et handlingsrom for seg og sine medarbeidere, og å levere på prioriterte mål.  

Ledelse blir lært gjennom praktisk ledelse og krever tid, mens lederkurs gir nødvendig trygghet og tillit, samt mulighet til å reflektere over egen ledelse. I tillegg understrekes betydningen av kolleger og nettverk, for formell og uformell dialog, støtte og synspunkter, og mulighet for refleksjon.

Ledelse som praksis

Læring gjennom ledelse som praksis, betyr at vi må forstå muligheten for lederutvikling der lederaktivitetene skjer og i hvilken form.

Hva er den kulturelle konteksten, for eksempel i politiet? Hva er de sosiale og relasjonelle mulighetene? Hvilken kunnskap representerer de ansatte og ledere, og hvilke muligheter er det for å utvikle dette?

En praksis vil bestå av en rekke rutiner og hverdagsaktiviteter, mens også uforutsigbarhet, uoversiktlig og usikkerhet på mulige løsninger. Lederkurs, nettverk og andre læringsmuligheter utenfor praksis, har begrenset verdi uten en praksis som evner å favne dette til å utvikle seg selv, sine ledere og medarbeidere i henhold til nødvendige refleksjoner, ny kunnskap, erfaringsutvekslinger og lignende. 

Hvordan utvikle bedre ledelse?

Å lære ledelse forutsetter en lærende praksis i en sosial og kulturell kontekst som gjør det mulig å utvikle ledere og medarbeiderne. Hvis du ikke får muligheter til refleksjon, påfyll av ny kunnskap og endring av etablert praksis, kan resultatet bli dårlig ledelse. Det er ikke mulig å velge bort at ledelse læres gjennom å praktisere som leder.

Derfor må fokuset være på hva som kjennetegner praksis og refleksjon over hvordan denne kan utvikles. Ledere må kunne skape nødvendig handlingsrom for seg og sine slik at ikke strukturer, kultur, pålagte prioriteringer og målinger virker hemmende.

Referanse:

Denne artikkelen er først publisert som lederartikkel i BI Leadership Magazine 2017/2018. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved BI. Trykt utgave kan bestilles ved å sende epost til forskning@bi.no (så langt opplaget rekker).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Cathrine Filstad, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på