Fabian Stang var en populær leder i hele åtte år for Oslo, men har også måtte stå i konflikter. Hvilke refleksjoner har han gjort seg over sitt liv og ledererfaringer??
Oslo by har en stolt rekke prominente ordførere – blant dem Fredrik Stang, Carl Jeppesen, Einar Gerhardsen, Rolf Stranger – òg Fabian Stang. Han var en populær leder i hele åtte år, 2007-2015, og markerte seg bl.a. sterkt etter terroren 22. juli 2011. Som ordfører var han omtykt og karismatisk: den politiker som fikk desidert flest personstemmer ved kommunevalget i 2015. Han er tildelt utmerkelser som Årets Osloborger og har mottatt Åpenhetsprisen.
Etter at de rød-grønne overtok styret av Oslo by, overrasket Stang noen da han i oktober 2016 ble statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Men han slapp ikke helt Oslopolitikken og konkurrerte om den sikre tredjeplassen på Høyres Stortingsliste. Han hadde størst oppslutning i uravstemningen, men måtte gi tapt for Michael Tetzschner som sto sterkest i Oslo Høyres representantskap. Haakon Lie, den legendariske generalsekretæren i Arbeiderpartiet, sa at dét ikke hadde vært noen søndagsskole – Stang har nok erfart at heller ikke Høyre alltid er det. For å lede er å gå inn i og stå i konflikter. Det kan røyne på, og Stang har vært åpen om at tok ni måneders permisjon fra bystyret på grunn av depresjon.
Av utdanning er Stang jurist, men har hatt flere yrkesroller: lærer, advokat, politifullmektig. Bystyrerepresentant ble han alt i 1999. Han er også kjent som sønn av entreprenør og fabrikkeier Thomas Stang, som bl.a. var den første som produserte potetgull i Norge. Det er et varenavn jurister kan fortelle mye om, for strid om bruken av betegnelsen «potetgull» har gitt mye advokatmat. Stangs mor var den legendariske skuespiller Wenche Foss.
Så både personlig og politisk har Stang rike erfaringer om lederskapets ulike sider – at man kan komme høyt på strå og dermed også havne i kryssild.
Publisert 20. desember 2017