Nye rentekutt har lite for seg når styringsrenten allerede er kommet under nullpunktet, viser erfaringene fra Sverige.
BI FORSKNING: Effekten av negative renter
Renter verden over har falt jevnt og trutt de siste tiårene og er nå på rekordlave nivåer. Det har budt på utfordringer for pengepolitikken.
Premisset om at nominelle renter ikke kan bli negative har ledet til bekymringer om hvorvidt verdens sentralbanker har nok tørt krutt igjen til neste nedtur i økonomien.
Siden rentenivået allerede er nær null, vil muligheten for videre kutt være begrenset.
Styringsrente under null
De siste årene har flere sentralbanker satt styringsrenten under null for første gang i historien. I Danmark, eurosonen, Japan, Sveits og Sverige er styringsrentene negative nå.
Virkningen av negative renter er uviss. Håpet er at det skal bidra til å senke andre renter i økonomien ytterligere og dermed bidra til økt økonomisk aktivitet gjennom de vanlige kanalene. Skeptikere tror bankene vil være skadelidende, og at negative renter derfor kan virke mot sin hensikt.
Så langt har vi imidlertid visst lite om hvordan denne politikken virker i praksis.
Tetter kunnskapshull
I en ny forskningsartikkel prøver vi å tette dette hullet ved å undersøke virkningen av negative renter på økonomien. Tradisjonelt har banksystemet vært en viktig kanal for pengepolitikken: Lavere styringsrente senker både bankenes innskudds- og utlånsrenter. Det gjør at personer og bedrifter sparer mindre og låner mer, som øker den økonomiske aktiviteten.
Ved hjelp av nye data undersøker vi hvorvidt denne mekanismen fortsatt holder når styringsrenten senkes under null. Vi finner at sentralbankens evne til å påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter er betydelig svekket når styringsrenten går under null.
Et gjennomgangstema i landene som har introdusert negative renter er at både husholdninger og (de fleste) bedrifter ikke får negative renter på sine innskudd i banken. I Sverige har sentralbanken senket styringsrenten gjentatte ganger under null, uten at dette har redusert bankenes innskuddsrente.
Tett renteforhold blir brutt
Det normalt tette forholdet mellom styringsrenten og bankenes innskuddsrente er dermed brutt.
Bankenes utlånsrenter følger et lignende mønster. Svenske bankers utlånsrenter følger Riksbankens styringsrente tett så lenge styringsrenten er positiv. Når styringsrenten settes ned, senker også bankene sine utlånsrenter. Etter at styringsrenten faller under null blir imidlertid bankene mindre villige til å redusere sine utlånsrenter.
Velger kontanter fremfor negativ rente
Tross gjentatte rentekutt under null i Sverige, er responsen i bankrenter liten og variert.
Hvorfor er det sånn?
Vi tror det henger sammen med at bankenes innskuddsrenter ikke lenger påvirkes av styringsrentekutt. Husholdninger og små bedrifter kan i stor grad velge å holde sparepengene sine i form av kontanter dersom innskuddsrenten skulle bli negativ. Det gjør at innskuddsrenten kan presses ned til null, men ikke lenger.
Når innskuddsrenten – en viktig del av bankenes totale finansieringskostnader – ikke faller lenger, vil også bankenes incentiver til å gi utlån endres lite. Dermed er effekten på utlånsrenter mindre enn i vanlige tider.
Begrenset gevinst av negative renter
Når rentekutt ikke lenger reduserer bankenes innskudds- og utlånsrenter, har vi et sammenbrudd i viktige deler av pengepolitikkens virkemåte i økonomien (den såkalte transmisjonsmekanismen).
Gevinsten av negative renter fremstår derfor som begrenset.
I tillegg fører negative renter med seg nye bekymringer. I mange land har banksektoren store mengder sentralbankreserver, som følge av flere år med kvantitative lettelser. Negative styringsrenter betyr derfor negativ avkastning på en betydelig del av bankenes eiendeler, noe som i verste fall kan redusere deres vilje og evne til å tilby lån.
Vi tror derfor at sentralbanker bør være varsomme med å innføre negative renter i fremtiden – i hvert fall så lenge muligheten til å holde kontanter sørger for at bankenes innskuddsrente ikke faller under null.
Referanser:
Gauti B. Eggertsson, Ragnar E. Juelsrud og Ella Getz Wold (2017): Are negative nominal interest rates expansionary? NBER (the National Bureau of Economic Research)Working Paper 24039.
Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 2. desember 2017 under vignetten «Forskning viser at…».
Tekst: Stipendiat Ragnar E. Juelsrud ved Handelshøyskolen BI og stipendiat Ella Getz Wold ved Brown University, USA.