Makt virker på en snikende måte, og forandrer folk innenfra. Maktmisbruk skjer derfor ofte ubevisst.
Lord John Acton (oppslag i Store norske leksikon) sa at makt korrumperer, og at jo sterkere makten er, desto mer korrumperer den. Sitatet er mer aktuelt enn på lenge. Metoo-kampanjen har ført til et skred av varsler om kritikkverdig og belastende adferd fra personer med makt.
Adferden det varsles om, handler ofte om maktmisbruk. En person med mye makt utnytter sin posisjon overfor en annen som har mindre makt og derfor er i et avhengighetsforhold til vedkommende.
Mange som debatterer og kommenterer, ser imidlertid ut til å tro at maktmisbruk alltid er bevisst. De antar at personer med makt misbruker makten sin på en litt utspekulert og gjennomtenkt måte. Ofte er det ikke tilfellet i det hele tatt. Og det er en stor del av problemet.
Makt forandrer snikende
Makt korrumperer på en snikende og ubevisst måte. Makt forandrer innenfra. De fleste som får makt forandres, og de forandrer sitt syn på seg selv og andre på en måte som de svært sjelden klarer å se selv.
Derfor ser vi de vantro ansiktsuttrykkene hos dem som konfronteres med varsler om kritikkverdig adferd og dårlig rolleforståelse. De ser ikke problemet, de bagatelliserer, skylder på andre eller mener de var i sin fulle rett. De ser på seg selv som ofre og peker på den store belastningen de selv utsettes for.
Mange endrer ikke adferd selv om de får flere varsler rettet mot seg. Og mange insisterer på å beholde sine lederstillinger. Dette er helt klassisk adferd for personer som har latt makten forandre dem, uten at de ser det selv.
Hva makt kan føre til
I forskning på effektene av å ha makt, brukes ofte eksperimenter der helt vanlige mennesker deles tilfeldig inn i to grupper, der de enten får høy eller lav makt. Deretter blir de satt til å løse ulike typer oppgaver, alene eller sammen med andre.
Forskningsfunn gjennom flere tiår, viser mange trekk som er lett gjenkjennelige fra varslingssakene som dominerer mediene for tiden.
Makt fører ofte til:
- større selvopptatthet og dårligere evne til å innta andres perspektiv
- svekket selvsensur og lavere impulskontroll
- større tendens til risikofylt adferd, som bruk av rusmidler, seksuell promiskuitet og regelbrudd
- mer kynisk og instrumentell holdning til andre («hvordan kan du være til nytte for meg?»)
- større tendens til å nedvurdere andre og sette dem i bås
- dårligere evne til å ta kritikk, misnøye og negativ tilbakemelding fra andre på alvor
- større tendens til å føle seg «berettiget» til noe og som hevet over regler som gjelder andre
Effektene av makt er ikke absolutte. Alle blir påvirket av makt, men noen blir påvirket i større grad og mer negativt enn andre. Å bli korrumpert av makt betyr at man bruker den til egen fordel og på andres bekostning. Det handler sjelden som enkeltepisoder, men om et adferdsmønster over tid.
De mest utsatte
De som er mest utsatt for å bli korrumpert av makt, er personer som er sterkt motivert for å få makt og oppnå sosial status og beundring fra andre.
Personer som er svært narsissistiske (selvtilfredse), dominante (selvsikre og tar kommandoen) og i tillegg utadvendte, snakkesalige og sjarmerende, blir også lettere korrumpert enn andre.
Med andre ord er det nettopp den typen personer som gjerne søker seg til og blir valgt til lederstillinger som lettest blir korrumpert. Samtidig er de ofte flinke til å opparbeide seg en tilhengerskare som beskytter dem mot kritikk og dermed konsekvenser av uakseptabel adferd.
Kan lederen forvalte makt?
De som velger ut ledere, bør derfor i mye større grad sette spørsmålstegn ved motivasjonen og personligheten til de som ønsker lederstillinger. Tegn på at man ikke kan forvalte makt på en god måte bør være et klart diskvalifiseringsgrunnlag.
Ledelse må bygge på tillit. Ledere som lar seg korrumpere av makt, fortjener ikke lenger tillit. Det gjør heller ikke de som ønsker å beholde dem.
Metoo-kampanjen handler om å synliggjøre problemet og konfrontere ledere som ikke takler makt. Skredet av varsler vi ser i dag, er bare toppen av isberget.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 29. januar 2018 med overskriften «Metoo og maktfellen».
Tekst: Professor Linda Lai, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.