Hvitsnippforbrytere har en ting til felles. De har aldri gjort noe galt. Her er 13 teknikker som brukes for å frikjenne seg selv.

Kommentar: Petter Gottschalk om økonomisk kriminalitet

Terje Bogen var der da staven brakk. Bogen sprang med ny stav til skiløper Oddvar Brå.

Bogen ble en nasjonal helt på grunn av staven og etter hvert også på grunn av alle sponsorpengene han skaffet til norsk idrett og norske idrettsutøvere gjennom Sponsor Service.

Senere skrev han sin biografi med tittel «Hvor var du …» mens han sonet fengselsstraffen på Bastøy. Som konsernsjef i Sponsor Service ble han dømt for bedrageri av banker for 800 millioner kroner til fengsel i fire år og seks måneder.

Sponsor-Bogen frikjenner seg selv

I boken skriver Bogen: «Det blir mer enn en smule søkt når Økokrim i retten nærmest fremstiller det som om det var jeg selv alene som foresto bokføring og økonomistyring i et konsern over flere landegrenser, og med nære milliarden i omsetning. Det har jeg aldri vært i nærheten av. Rutinene var lagt opp av økonomiavdelingene i samarbeid med revisor. Dette var jeg, i likhet med styret i selskapet, beroliget av, noe også de rene revisjonsberetningene viser.» Bogen frikjenner i boken seg selv.

Økokrim ville ha en syndebukk

Terje Strand Eriksen var der da Ole Christian Bach trengte hjelp til sine regnskaper. Eriksen mener Økokrim var med og jaget Bach i døden i Stockholm i sivile biler. Bach trodde – ifølge telefoner til venner under jakten – at det var torpedoer. Bach fryktet torpedoer, ikke politiet, og tok sitt eget liv.

Politiet etterforsket omstendighetene rundt dødsfallet og tiltalte Bachs regnskapsfører. Eriksen ble dømt til fengsel i to år og ni måneder. Også han sonet på Bastøy. Også han skrev bok, med tittel «Arven etter Ole Christian Bach – et justismord».

I boken skriver Eriksen: «Da Ole Christian Bach skjøt seg etter en unødvendig politijakt, gikk alt i stå for Økokrim. Denne omstridte politi-enheten skulle og ville ha en syndebukk for å vise hvor dyktig den er. De plukket ut en perifer skikkelse i miljøet rundt Bach og fikk ham dømt for medvirkning til bedrageri.» Eriksen omtaler seg selv i tredje person, frikjenner seg selv og mener han er et justismord.

Møte med rettferdighetsgudinnen

Gunn Fosse var økonomisjef i Ofoten og Vesteraalens Dampskipsselskap (OVDS). OVDS hadde over tusen ansatte og hovedkontor i Narvik. Fosse medvirket til bedrageri av staten i form av subsidiesvindel fra 1992 til 2002. Hun ble tiltalt og dømt til fengsel i to år og seks måneder. Fosse skrev deretter boken «Mayday – mayday! Kapteinene først i livbåtene».

I kapitlet «Rettslig rulett» skriver Fosse: «Den som tror at det bare finnes en type sannhet; den oppriktige og ærlige som kommer fra dypet av sjelen, har ikke møtt rettferdighetsgudinnen Justitia. Sannhet kan nemlig være et komplisert spørsmål. Justitias vektskål er unntatt Justervesenets fintfølende kalibreringer, og kan være like upålitelig som en sliten badevekt. Når det ikke finnes bevis, er ‘den juridiske sannhet’ dommernes vektlodd for tvil og tro. Dette er et fenomen som dukker opp når du sitter i juristenes kamparena og skal få din troverdighet veid og målt av mennesker som ikke kjenner deg som person. I løpet av noen rettsdager, hvor en motpart er til stede for å så tvil om dine motiver og din redelighet, tyr rettens dommere til ‘den juridiske sannhet’ for å ta stilling til om du snakker sant eller usant.»

Med undertittelen «Kapteinene først i livbåtene» mente Fosse at direktørene var de ansvarlige, og at hun bare hadde gjort det hun fikk beskjed om. Hun frikjenner seg selv i boken.

13 måter å frikjenne seg selv på

Disse tre biografieksemplene illustrerer flere fenomener som er godt kjent i kriminologien. Det handler om ulike former for nøytralisering av skyldfølelse.

Her er de viktigste nøytraliseringsteknikkene som benyttes når man har gjort noe galt:

  1. Fraskriver seg ansvaret for den kriminelle handlingen. Jeg er ikke ansvarlig for det som skjedde. Det er andre som har håndtert denne saken. Jeg har blitt misbrukt av andre.
  2. Nekter for skade av den kriminelle handlingen. Gjerningen har ikke medført ødeleggelse. Ingen personer eller eiendeler er blitt skadet. Ingen feil har oppstått.
  3. Nekter for at det er noe offer som følge av handlingen. Ingen er blitt rammet av gjerningen. Jeg kan ikke se at noen har lidd noe tap. Ingen er blitt skadelidende.
  4. Fordømmer dem som kritiserer den kriminelle handlingen. Utenforstående – som media, politi og påtale – forstår ikke gjerningen. De som kritiserer og klandrer meg for gjerningen, vet ikke hva de snakker om.
  5. Appellerer til høyere lojalitet som begrunnelse for handlingen. Gjerningen var i tråd med forventninger fra andre. Lydighet og lojalitet er viktig i arbeidet mitt. Organisasjonskulturen forventer slike gjerninger.
  6. Hevder handlingen er innenfor egen tabbekvote. Dette var en kjapp løsning for å få ryddet vei for fremtiden. Jeg har gjort så mye bra og viktig i mange år at denne tabben bør være akseptabel.
  7. Vurderer overtredelsen som irrelevant på grunn av feil i loven. Det er merkelig at min handling blir definert som et lovbrudd. Kanskje er det noe galt med loven, eller det er noe galt med dem som tolker loven.
  8. Påstår at handlingen er helt vanlig og dermed normal. Alle andre gjør eller ville gjort det samme i en tilsvarende situasjon. Jeg har ikke vist noen avvikende atferd fordi min atferd er det normale.
  9. Føler seg berettiget til handlingen i kraft av posisjon og stilling. I min fremtredende rolle er det helt naturlig at jeg forholder meg til andre på denne måten. Jeg har rett til å begå slike handlinger der jeg selv vurderer dem som nødvendige.
  10. Avveier ulike hensyn med konklusjon om å begå handlingen. Jeg hadde et dilemma der jeg måtte velge mellom to ubehagelige gjerninger. Den jeg valgte, var den beste.
  11. Forsvarer nødvendigheten av den kriminelle handlingen. Det jeg gjorde må sees i en større sammenheng der gjerningen var en ubetydelig del av en større lovlig aksjon for å sikre et viktig resultat.
  12. Hevder handlingen må sees som samfunnsengasjement. Gjerningen var nødvendig på lang sikt. Den vil vise seg å være nyttig for hele samfunnet.
  13. Beskriver seg selv som offer for hendelsen. Mitt liv er blitt ødelagt. Jeg har ingen jobb og ingen venner lenger. Jeg er blitt hengt ut i media og trakassert av politiet.

Må slutte å bagatellisere

Økonomisk kriminalitet begått av privilegerte personer i kraft av tillitsbaserte maktposisjoner kalles hvitsnippkriminalitet. Denne formen for kriminalitet har en tendens til å bli bagatellisert i samfunnet, i forhold til såkalt gatekriminalitet.

Derfor er det lettere for hvitsnippforbrytere å legitimere egne handlinger ved bruk av nøytraliseringsteknikker, og det er lettere for hvitsnippforbrytere å forsøke å renvaske seg gjennom biografier.

Imidlertid viser forskning at skaden fra hvitsnippkriminalitet som påføres enkeltindivider, organisasjoner og samfunnet er svært stor. Derfor må vi alle slutte å bagatellisere lovbrudd som blir begått av personer som vi har gitt betrodde posisjoner i politikk, forvaltning og næringsliv.

Referanse:

Gottschalk, Petter (2018): Økonomisk kriminalitet. Ledelse og samfunnsansvar. Cappelen Damm Akademisk.

Gottschalk, Petter (2018): Strategisk gransking. Mistanke om økonomisk kriminalitet. Cappelen Damm Akademisk.

Denne formidlingsartikkelen er først publisert i Klassekampen 15. februar 2018 med overskriften «Hvem, jeg?».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Petter Gottschalk, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på