De presenteres på scener og snakkes om i næringslivet. De er omtalte og berømte. Men hva er egentlig en næringsklynge? Og hva er vitsen med slike klynger?

ABC I NÆRINGSLIV: Næringsklynger

En næringsklynge er en konsentrasjon av kunnskapsbedrifter – små og store – som samhandler og innoverer gjennom ustrakt grad av kompetansedeling og samarbeid. 

Forskning viser at selskaper i næringsklynger vokser mer, og skaper mer verdier, og er mer innovative enn selskaper som står utenfor næringsklynger.

Dette skyldes at næringsklynger har en konsentrasjon av teknologisk og kommersiell kunnskap. Man trenger visse innsatsfaktorer og aktører for å utgjøre en komplett næringsklynge.

En næringsklynge består av fem grupperinger; entreprenører, næringsklynger og industri, offentlige aktører, forskning og utvikling og risikokapital.

Det er samspillet mellom ulike aktører fra de fem grupperingene som skaper en effektiv klynge. Det er nettopp dette samspillet som må til for å skapes et innovativt økosystem.

En klynge er med andre ord ikke et nytt næringsbygg eller et bygg til forskning og utvikling. Det er heller ikke en samling med bygg eller et campus på et universitet.

Deler beste praksis

Næringsutvikling skjer best hvor det er en konsentrasjon av relaterte bedrifter og hvor kunnskap aktivt deles og videreutvikles. Tilgangen til kompetanse og nye ideer er stor.

Teknisk, markedsmessig og operasjonell kunnskap deles, og nye nettverk etableres. På denne måten deles beste praksis.

Kultur for entreprenørskap

Dynamiske og innovative næringsklynger utvikler ofte en entreprenørskapskultur som ikke finnes andre steder og som er vanskelig å kopiere. Dette gjør at verdiskapingen blir høyere, innovasjonsgraden blir større, og evnene til omstilling øker.

I en verdikjede representerer klyngene en gjensidig positiv avhengighet mellom de store aktørene som trenger kompetente og innovative leverandører, og de mindre bedriftene som trenger krevende kunder og markedsdrivkraft.

Begge grupper er avhengig av god tilgang til forskning og utvikling, og til kompetent kapital som er villig til å bære risiko. 

Forskning rettet mot næringslivet

Akademia er en viktig aktør i det innovative økosystemet som en klynge representerer, og bidrar med viktige ressurser og innsatsfaktorer.

Akademias bidrag skjer på to områder: gjennom næringsrettet forskning og ved å utdanne kandidater gjennom relevante utdanningsprogrammer som møter næringslivets kompetansebehov.

Dette sikres gjennom nært samarbeid og god dialog med næringslivet. 

Risikovillige penger

Det er vesentlig at offentlige aktører til enhver tid tilbyr virkemidlene som er tilpasset behovet til de innovative økosystemene.

Premissgiveren er behovet i næringslivet, hos entreprenørene som skaper de nye bedriftene og hos risikokapitalen som finansierer veksten. Uten risikovillig kapital blir det ingen næringsmessig vekst.

En viktig rolle for klyngene er derfor å legge til rette for entreprenørskap, nyskapning og vekst samt å drive frem innovasjoner for kommersialisering. Dette er spesielt viktig i den store omstillingen som store deler av industrien i Norge er inne i nå.

Sterke klynger utvikler sterke miljøer som tilrettelegger for innovasjon og kommersialisering, samtidig som det skjer en kontinuerlig eller sprangvis omstilling.

Tre nivåer klynger

Det norske klyngeprogrammet, etablert i 2002, har den engelskspråklige betegnelsen Norwegian Innovation Clusters, og består av tre klyngenivåer: Arena, National- og Global Center of Expertise.

Vi har i dag tre klyngeorganisasjoner på det øverste klyngenivået Global Center of Expertise. (GCE): Den maritime klyngen GCE Blu Maritime i Ålesund, undervannsteknologi-klyngen GCE Subsea i Bergen og GCE Node, som er boreteknologi-klyngen i Kristiansand

Dette er modne klynger som har et velutviklet kunnskapssamarbeid og en sterk internasjonal markedsposisjon.

Det er fjorten klyngeorganisasjoner på neste klyngenivå, National Center of Expertise (NCE), og 22 klynger på det tredje nivået, Arena-klyngene.

Bak programmene står Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA.

Referanse:

Artikkelen er en lett redigert versjon av et debattinnlegg først publisert i nettavisen Sysla.no 31. januar 2018 med overskriften «Klynger og ikke klynger».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI og administrerende direktør Owe Hagesæther i GCE Subsea. 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på