I et godt ytringsklima er kritikkverdige forhold et forbedringspotensial og ikke et konfliktgrunnlag.

DEBATT: Jan Fougner og Nicolai Skjold om varsling

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven har siden vedtagelsen vært en konfliktkatalysator i seg selv. Reglene har ikke tydeliggjort hva som er og ikke er varsling. Reglene har heller ikke lagt føringer for virksomhetens håndtering av varslingssaker.

I frykt for å utsette varsleren for gjengjeldelse, har personalkonflikter spilt seg ut i mediene og på advokatkontoret. Alvorlige lovbrudd er blitt lagt i skuffen og deretter kommet for en dag som en uhåndterlig krise.

Les også: Snu varslerens status fra sviker til helt

Samfunnsnytten ved varsling

Samfunnsnytten ved varsling er ikke blitt realisert, og både varsler, den omvarslede og virksomheten har kommet tapende ut.

Varslingsreglene gjennomgikk en overfladisk revisjon sommeren 2017. Endringene var et vedtak om godt vær – som aldri kom.

Forslaget som nå ligger på bordet fra det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget, kan bidra til å bringe varslingsinstituttet på rett spor fordi det bygger på at kunnskap om avvik ikke er en byrde, men et samfunnsgode.

Skiller mellom varsling og klage

Varslingsutvalget foreslår en egen varslingslov og nye tilsyns- og tvisteløsningsmekanismer. Terskelen for å håndheve varslingsreglene senkes, og kompetansen styrkes.

Utvalget foreslår videre at arbeidsmiljøloven oppstiller et skille mellom varsling og klage. Misnøye med egen arbeidssituasjon håndteres i linjen, og varslervernet forbeholdes de som har et reelt behov for dette.

Samtidig pålegges arbeidsgiver en aktivitetsplikt overfor varsleren og det forhold varslingen gjelder. Enten forholdet er kritikkverdig eller uheldig, skal det tas på alvor.

Forslagene er viktige og klargjørende, og de rydder unna sakene som ikke hører hjemme i varslingsinstituttet.

Godt ytringsklima på jobben

Det virkelig nyskapende er likevel forslaget om at et godt ytringsklima skal inngå i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse.

I et godt ytringsklima er varslingsreglene overflødige. Ledelsen har ikke behov for å hevde egen ufeilbarlighet, og varsler har ikke behov for forsterket vern.

I et godt ytringsklima er kritikkverdige forhold et forbedringspotensial og ikke et konfliktgrunnlag.

Nullvisjon for kritikkverdige forhold

Varslingsutvalgets nullvisjon for kritikkverdige forhold er en illusjon. Ingen virksomhet kan sikre seg fullt ut mot avvik eller konfliktforhold. Men visjoner kan lede virksomheter i riktig retning.

Det er derfor viktig at utvalget poengterer det åpenbare; ledelsen må sørge for at ansatte føler seg trygge på at konstruktiv kritikk ikke bare er ønskelig, men nødvendig for at virksomheten skal kunne realisere sine målsettinger.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 19. april 2018 (og på dn.no kvelden før) med overskriften «Klimaskifte i norsk arbeidsliv».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Jan Fougner, Ph.d, advokat i Wiersholm og professor II Handelshøyskolen BI, og Nicolai Skjold, advokat i Wiersholm

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på