Både filmbransjen og publikum over hele landet har grunn til å glede seg over at Odeon bryter kinomonopolet i Oslo.

KRONIKK: Terje Gaustad om kino-markedet

Odeon åpner Norges største kinosenter i Nydalen og øker dermed Oslos pressede kinokapasitet. Samtidig bryter de Nordisk Film Kinos lokale monopol. Kinokapasiteten i Oslo har i mange år vært lav. Før åpningen av Odeon hadde Oslo bare rundt fire kinosaler per hundrede tusen innbyggere.

Det er bare halvparten av landsgjennomsnittet som teller litt mer enn åtte kinosaler per hundre tusen innbyggere.

For få kinosaler i Oslo

Underkapasiteten er vesentlig også i internasjonal målestokk. For større byer og hovedsteder i Europa ligger kapasiteten typisk på et sted mellom fem og ni saler per hundrede tusen innbyggere. Når Oslo nå får 14 nye saler i Nydalen, øker kapasiteten til cirka seks saler per hundrede tusen innbyggere. Hovedstaden klatrer da opp på nivå med Bergen og Stockholm.

Lokalt kinomonopol i kombinasjon med relativt stive eiendomspriser kan sannsynligvis forklare at det har bygd seg opp en underkapasitet i takt med befolkningsveksten i Oslo.

Det lokale monopolet, som er typisk for hele det norske kinomarkedet, henger igjen fra tida da så godt som alle kinoene var kommunalt eid og drevet. Da Oslo Kino ble privatisert i 2013 fikk den nye eieren, Nordisk Film Kino, det lokale monopolet med på kjøpet. Med høye eiendomspriser og et etablert monopol er det forståelig at Nordisk Film Kino ikke har bygd nye kinoer.

Når Odeon nå øker kinosalkapasiteten i Oslo, har det stor betydning for filmtilbudet, - ikke bare i hovedstaden, men også nasjonalt.

Vår egen forskning i KulMedia-programmet, finansiert av Kulturdepartementet gjennom Forskningsrådet, viser at lanseringsmønsteret for filmer som slippes på norske kinoer har endret seg vesentlig etter at kinoene ble digitalisert. Filmene lanseres typisk langt bredere enn tidligere, og hver film tar dermed større salkapasitet i sin åpningshelg.

Vanskelig å lansere nye filmer

Med underkapasitet i hovedstaden har det derfor de siste årene vært en utfordring å lansere filmer i Norge.

De nye filmene kjemper hver uke om relativt få saler i et lokalt marked som er helt avgjørende for å nå nasjonale opinionsledere i form av filmanmeldere og bloggere, og for å oppnå oppmerksomhet og omtale i sosiale medier. Og med nye filmer som setter press på salkapasiteten hver uke har det blitt enda mer utfordrende å beholde filmene på kino etter at de har spilt to-tre uker.

Med Odeons nye kapasitet i Nydalen kan det derfor bli enklere både å lansere nye filmer og å gi dem et litt lengre liv på lerretet.

Monopolet brytes

Minst like viktig for kinomarkedet er det at Odeon bryter det lokale monopolet i hovedstaden. Ansvaret for å fordele salkapasiteten på konkurrerende filmer vil ikke lenger hvile på Nordisk Film Kino alene. Mange var bekymret for filmtilbudet i hovedstaden da selskapet fikk overta monopolet. De fleste vil nok likevel mene at Nordisk har forvaltet ansvaret på en god måte selv om det ikke har vært problemfritt.

Den kanskje største prøvelsen kom allerede et år etter privatiseringen, og viste med all tydelighet hvorfor et privat monopol i et viktig marked som hovedstadens kinomarked ikke er noen god idé. Nordisk kom ikke til enighet med alle filmdistributørene om den såkalte filmleien, altså andelen av billettinntektene som skal gå videre til distributørene som betaling for visningsrettighetene.

Resultatet ble at filmene fra Disney og UIP i en periode forsvant fra hovedstadens kinoer, og innbyggerne måtte reise ut av byen om de ville se filmer som «Tingeling» og «Transformers 4». Monopolistens markedsmakt ble synliggjort på en ganske brutal måte som ikke tjente noen av partene, og i hvert fall ikke kinopublikum i Oslo.

Skulle en tilsvarende konflikt oppstå nå, kan publikum bare ta turen til Nydalen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagsavisen 27. mars 2018.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Førsteamanuensis Terje Gaustad, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på