Norske husholdninger har gjeld til pipa. Nivået på gjeld er det gunstig å overvåke, ja, regulere, skriver Erling Røed Larsen.

KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om samfunnsøkonomi

Ett av de mer overraskende aspektene av økonomifaget er hvor dogmatiske en del utøvere er. En skulle tro at et fag som har som sitt adelsmerkespørsmål «How do you know?», ville inspirere utøverne til å bli ydmyke, nysgjerrige – og opptatt av hvordan verden faktisk henger sammen. Men dette er et fag som i gamle dager var stolt av å si at når data og teori kolliderer, så vinner teori.

I slike kollisjoner er det klargjørende å spørre hva som skal til for at du skal endre dine standpunkter. Hvis du insisterer på at data i hvert fall ikke kan gjøre det, er du ikke en ivrig deltager i kartleggingen av økonomiens mekanismer. Et hett tema for tiden er gjeld – og i diskusjonene kan en ane konfliktflatene mellom teori og empiri.

I utgangspunktet skal gjeld ikke ha noe å si siden det er et nullsumspill. Enhver gjeldspost motsvares av en aktivapost. Noen skylder. Noen blir skyldt. Nøyaktig like mye.

I praksis ser det imidlertid ut som om gjeld står i sentrum av mange kriser. Hvordan kan dette ha seg?

Også gjeld skaper svingninger

Spør du fem økonomer, får du fem svar. Og flere teoremer hvis en av dem jobber ved et universitet. I kjernen ligger hva som skjer når NyOppstart misligholder sin gjeld til GammelBank.

Det er jo fristende å skille mellom realøkonomien og pengeøkonomien og tenke at det er den første som betyr noe. Tross alt vil fabrikkene, maskinene, instrumentene og kunnskapene være intakte selv om NyOppstart ikke skulle klare å betale gjeld. Og siden NyOppstarts gjeld på femti millioner nøyaktig motsvares av GammelBanks fordring på femti millioner, kunne en tenke at papirstørrelsene kan sorteres ut uten at realøkonomien berøres.

Men virkeligheten er gjenstridig. Selv om én interessant teori sier at kildene til konjunkturer ligger i noe reelt, altså i oppdagelser og oppfinnelser, peker empiri (og annen teori) på at penger, gjeld og kreditt også skaper svingninger.

Samfunnsøkonomiens hjul bremses

Tenk på hva som skjer når GammelBank vil ta beslag i og selge bort NyOppstarts eiendeler. De juridiske prosessene tar tid, og i mellomtiden kan produksjonsfaktorer stå uvirksomme eller drives mindre effektivt. Skepsis brer seg. Bankene låner ut mindre. Publikum låner mindre og kjøper mindre. Siden den enes utgift er den andres inntekt, bremses samfunnsøkonomiens hjul.

I en ny artikkel ser Mian, Sufi og Verner på kredittutstedelse i 30 land – og følger dem over perioden 1960–2012 (Quarterly Journal of Economics, november 2017). De finner at gjeldsøkning målt mot BNP går forut for svakere vekst og arbeidsledighet. Dette er et viktig funn, og som mer enn antyder at ikke bare reelle faktorer står bak svingninger. Årsaksforhold er riktignok vanskelig å etablere, så vi må veie sannsynligheter opp mot konsekvenser i ulike scenarioer.

For Norge er dette akutt. Vi har hatt en voldsom kredittvekst i kjølvannet av historisk lave renter. Norske husholdninger har gjeld til pipa, og nivået på gjeld er det gunstig å overvåke, ja, regulere. Data tvinger dette inn i teorien.

Referanser:
Mian, Atif, Amir Sufi and Emil Verner: Household Debt and Business Cycles Worldwide. The Quarterly Journal of Economics, Volume 132, Issue 4, 1 November 2017, Pages 1755–1817, https://doi.org/10.1093/qje/qjx017 

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 19. mars 2018 med overskriften «Det er gunstig å regulere gjeldsnivået» (publisert på nett dagen før).

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II på Handelshøyskolen BI
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/L0ezdR/Det-er-gunstig-a-regulere-gjeldsnivaet--Erling-Roed-Larsen
https://academic.oup.com/qje/article/132/4/1755/3854928

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på