Innovasjon og entreprenørskap er en gjennomføringsdisiplin der de beste kremmerne vinner. Bedrifter som lager nye og bedre forretningsmodeller lykkes best, skriver Torger Reve.

KOMMENTAR: Torger Reve om innovasjon

I Norge har vi vært opptatt av å skape innovasjonssystemer etter en modell som kopler sammen myndigheter, industri og forskningsmiljøer for å fremme innovasjon og nyskaping. Denne modellen kalles for Triple Helix-modellen.

Initiativet ligger gjerne hos virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge, Norge Forskningsråd og SIVA, samt hos fylkeskommunale og kommunale enheter som arbeider med næringsutvikling.

I Triple Helix-modellen forsøker myndighetene å kople seg opp mot to andre aktører – industrien og forskningsmiljøene. Industrien er gjerne representert med de store bedriftene, og som begrepet sier, er det ofte den vareproduserende delen av næringslivet som prioriteres. Det tjenesteytende næringslivet, hvor de fleste arbeider, får på langt nær samme oppmerksomhet.

Utfordringen har ofte vært å få med et akademia som mer og mer er seg selv nok, når de først og fremst måles på forskningsmessige tellekanter.

Her kommer heldigvis instituttsektoren i Norge inn som et viktig bindeledd mellom næringsliv og universitet, og i økende grad har universitetene opprettet forskningsparker som også er opptatt av anvendte problemstillinger og innovasjon.

Styrker eksisterende industri, skaper ikke nye bedrifter

Resultatene av Triple Helix-modellen er gjerne hvordan Hydro og Statoil har utviklet nye produksjonsmetoder eller nye oljeutvinningsmetoder i samarbeid med de teknologiske forskningsmiljøene, drevet av betydelige forskningsbevilgninger og miljøtilskudd.

Resultatet er ikke nye bedrifter, men en styrking av eksisterende industri. Det er ikke noe galt i å styrke de store bedriftene, men mye av innovasjonsgevinsten tilfaller først og fremst bedriften selv og ikke samfunnet i form av nye bedrifter, nye arbeidsplasser og ny teknologi.

Fokuset i innovasjonspolitikken har heldigvis endret seg de senere årene, slik at flere av virkemidlene i dag rettes mot næringsklyngene, hvor målet er å utvikle næringsmiljøer til læringsmiljøer hvor kunnskap deles og entreprenørskap blomstrer.

Trenger kompetent kapital

Vi trenger å inkludere entreprenørene, som er de som gjør nye ideer om til nye bedrifter, og vi trenger å ta med venturekapitalen som våger å satse penger i nyskapingen. Offentlige penger fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge er bare startpenger.

Det som trengs for å utvikle nye vekstbedrifter, er privat venturekapital, altså privat risikokapital og ikke offentlige investeringsfond. Det er venturekapitalen som har skapt så stort nyskapingstrykk i Silicon Valley og i Boston. Med kompetent kapital menes kapital som evner å stoppe dårlige prosjekter tidligere, og som velger å støtte gode prosjekter lenger.

Spennende utvikling

Det er en spennende utvikling som skjer i Norge på dette området nå. Flere og flere investorer har begynt å satse på unge vekstbedrifter. En grunn er selvsagt det lave rentenivået hvor kapitalen søker etter bedre avkastning enn det de kan oppnå i rentemarkedet eller i aksjemarkedet.

Men viktigere er kanskje at det er en større ‘deal flow’ eller strøm av lovende prosjekter fra grundermiljøene over hele landet. Kapitalen er den mest likvide produksjonsfaktoren vi har. Den finner de gode prosjektene hvor muligheten til fremtidig avkastning er best.

Det er likevel en viktig begrensning at dagens skattesystem vrir kapitaltilgangen mot eiendom og andre mer risikolave investeringer. Riktignok vedtok Stortinget i fjor en lovende ordning som heter Kapitalfunn, hvor en investor oppnår en skattefordel ved å investere i bedrifter som er yngre enn fem år, men beløpsgrensene er dessverre ganske lave.

Her må jeg uttrykke skuffelse over Kapitaltilgangutvalget (ledet av Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole) som nettopp fremla sin innstilling, ved at de ikke foreslår nye effektive tiltak for å styrke tilgangen av venturekapital, men heller velger å foreslå fjerning av formuesskatten.

Det er nok kapital i Norge, og kapitalmarkedet fungerer relativt godt. Svakheten er tilgangen på venturekapital og vekstkapital. Dermed svekkes nyskapingen, og vi får færre nye bedrifter som kan overta etter de gamle.

Suksesshistoriene i næringslivet

Det er likevel ikke kapital som alltid er den største begrensningen for å skape flere nye lønnsomme bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. Begrensningene ligger ofte i manglende kompetanse på kommersialisering og markedsforståelse. Det er det som innen mitt fagområde kalles forretningsmodeller.

Dersom vi ser på de virkelige suksesshistoriene i næringslivet internasjonalt, så er det alltid bedriftene med de nye og bedre forretningsmodellene som lykkes best.

  • Ingvar Kamprad, som grunnla IKEA, ble en av Europas rikeste etter å ha funnet en ny måte å selge møbler og interiørvarer.
  • Google ble verdens fremste søkemotor fordi de hadde en overlegen forretningsmodell som sikret inntekter og ikke bare søk.
  • Facebook oppfant en måte å gjøre brukerne digitalt avhengige.
  • Alibaba er i ferd med å revolusjonere elektronisk handel og elektronisk betaling. Slik kunne vi fortsette og fortsette.

Bedriftene må ha en forretningsmodell som sikrer en varig inntektsstrøm.

Hva vi må gjøre for å lykkes

Innovasjon og entreprenørskap er ikke først og fremst en oppstartsdisiplin; det er en gjennomføringsdisiplin hvor de beste kremmerne vinner.

Det betyr blant annet at vi må begynne å lære kommersialisering, ikke bare skrive luftige forretningsplaner. Hvem kan lære gründerne kommersialisering? De som har gjort det selv og som har erfaring fra vellykkede bedriftsetableringer. Dette er personer som må inn som mentorer for de nye bedriftene.

Videre må det skapes effektive skaleringsakselleratorer hvor en trekker på verdens beste entreprenørskapsmiljøer. Handelshøyskolen BI arbeider for eksempel med MIT, Berkeley og Tsinghua University. Det siste ligger i Beijing og omtales ofte som Kinas MIT.

For å lykkes må vi altså:

  1. erstatte Triple Helix-modellen med femparts innovasjons økosystem (MIT-modellen).
  2. få bedre rammebetingelser for venture- og vekstkapital.
  3. lære oss kommersialisering og bli bedre på forretningsmodeller.

Referanse:

Artikkelen er publisert i nettmagasinet Innomag 9. juli 2018 med overskriften «Innovative økosystemer».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Torger Reve, Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på