Gjeninnhentingen etter den globale finanskrisen er definitivt over. Vi må likevel forberede oss på stadig nye overraskelser.

KOMMENTAR: Knut Anton Mork om økonomi

Det har vært deilig med lave renter. Selvfølgelig har de ekstremt lave rentene vært kontroversielle. Men de har også vært vellykket. Sysselsetting og normal inflasjon har begge kommet tilbake, om enn langsomt. Og de dystre spådommene om hyperinflasjon er gjort til skamme.

Nå er imidlertid den lange gjeninnhentingen over. Federal Reserve har gradvis hevet sine nøkkelrenter siden begynnelsen av 2016. Torsdag 20. september 2018 kom Norges Bank etter, og hevet renten for første gang på syv år.

Den beskjedne renteoppgangen vi nå ser, burde være uproblematisk. Den kommer jo fordi verden er på vei tilbake til det vi en gang for over ti år siden kalte normalen.

Valutakrise og skyhøye kriserenter

Men flere store, fremvoksende økonomier, som Tyrkia, Brasil, Argentina, Sør-Afrika og Indonesia strever med valutakrise og skyhøye kriserenter.

Selvfølgelig er ikke de litt høyere dollarrentene eneansvarlige for disse problemene. De respektive statene har latt seg friste til å ta opp billige dollarlån, og vestlige investorer har vært ivrige nok til å snappe opp obligasjonene da de kom på markedet. Så vanstyrte president Erdogan Tyrkias økonomi, og svekket tilliten hos investorene ytterligere ved å erstatte sentralbanksjefen med sin egen svigersønn.

Frykten smitter

Så har frykten smittet over til andre land, som også har sine egne skandaler.

Men samtidig har altså renteoppgangen gjort det mer attraktivt for vestlige investorer å ta pengene hjem. Da faller de respektive valutaene, og snøballen ruller raskt videre. Det er ille for dem det gjelder, men betyr dette egentlig noe for oss?

Det gjør det faktisk. For uro blant noen fremvoksende økonomiers valutaer har det med å nøre opp under skepsis til alle såkalte perifere valutaer, og i den kategorien finner vi norske og svenske kroner.

Svanesangen for norsk fastkurs

Slik gikk det for 20 år siden, da den asiatiske finanskrisen ga oss vår siste, store valutakrise. Den satte scenen for svanesangen for den norske fastkurspolitikken (offisielt skulle kronen egentlig bare holdes «stabil» og ikke fast, men det gjorde liten forskjell). Norges Bank var klok av skade fra krisen tidligere samme tiår (ERM-krisen), tok skjeen i egen hånd og innførte inflasjonsmålstyring uten politisk vedtak.

I dag har vi ingen kronekrise fordi Norges Bank ikke har noen fastkurs å forsvare. Men den svake utviklingen vi har sett i både norske og svenske kroner i hele inneværende år, har vært påfallende. Kanskje usikkerheten omkring det svenske valget bidro, men jeg tviler på at det er hele forklaringen.

Påfallende svak norsk krone

For den norske kronens vedkommende er det i alle fall påfallende at den har holdt seg så svak, til tross for vesentlig oppgang i oljeprisen.

Nå er ikke svak krone bare av det onde. Den kan gjøre underverk for den kostnadsmessige konkurranseevnen i industri og reiseliv. Men svakere krone vil også ubønnhørlig gi høyere importpriser.

Selv om dette vil måtte gi høyere generell inflasjon en stund, bør inflasjonsoppgangen bli midlertidig forutsatt at kronen deretter stabiliserer seg på svakere nivå. Slik Norges Bank så gjennom de økte prisene kronesvekkelsen ga oss i 2015–2016.

En verden med radikalt ny teknologi

Men vi ser allerede flere tegn på at inflasjonen kan være på vei opp igjen. Samtidig tyder mye på at prisutviklingen arter seg annerledes i en verden med radikalt ny teknologi og nye konkurranseformer som har vokst frem siden finanskrisen.

Disse forandringene har foregått i det stille i minst det siste tiåret. Men de har kunnet holde seg under radaren fordi sentralbanker og makroøkonomer har vært mer opptatt av om økonomien ville klare å ta seg opp igjen etter krisen, enn av om viktige sammenhenger har forandret seg.

Ikke det at jeg mener all innsikt fra før i tiden er bortkastet. Déjà vu fra Asia-krisen for 20 år siden er viktig nok eksempel på det. Men mange detaljer forandrer seg stadig. Derfor må vi forberede oss på stadig nye overraskelser, selv om vi på mange måter er tilbake til normalen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 20. september 2018 med overskriften «Mot normalt?».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor

Tekst: Knut Anton Mork, professor ved NTNU og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på