Prisen for klimakvoter har doblet seg i 2018. Det gjør det mer attraktivt å tenke miljøvennlig.

KOMMENTAR: Per Espen Stoknes om klimakvoter

Nye revideringer av det europeiske kvotehandelssystemet med virkning fra 2019 har bidratt til mer enn å doble prisene på CO2 i 2018. – Det er et gjennombrudd for den europeiske klimapolitikken, fremholder Per Espen Stoknes, som er førsteamanuensis ved senter for grønn vekst ved Handelshøyskolen BI.

Siden 2005 har det europeiske kvotehandelssystemet vært det fremste verktøyet til EU for å redusere klimagassutslipp. EU har satt et tak på hvor mye klimagasser hvert medlemsland kan slippe ut uten å måtte betale for det gjennom å skaffe seg ekstra utslippskvoter. Så langt har systemet lidd under et kvoteoverskudd. Prisene har vært så lave at det ikke har hatt den tiltenkte effekten på energi-investeringene.

Mer attraktivt å tenke miljø

Lav økonomisk vekst i kjølvannet av finanskrisen og et påfølgende etterslep av utslippskvoter, er viktige faktorer for å forklare hvorfor markedsmekanismene ikke har fungert som planlagt.

En revidert versjon av hele systemet i februar i år med full virkning fra 2019, har imidlertid endret en del sentrale betingelser som gjør det dyrere å forurense og mer attraktivt å tenke miljøvennlig.

Et av de fremste tiltakene har vært å øke farten på reduksjonen av antall kvoter i omløp i systemet, fra en årlig reduksjonsrate på 1,74 prosent til 2,2 prosent. Dette har vært oppe til debatt i en lengre periode, men slår nå inn fra neste år. I tillegg har den såkalte markedsstabiliseringsreserven, som er designet for å kunne ta ut kvote-overskudd fra markedet, såkalt «back loading», blitt doblet til totalt 24 prosent av alle utslippstillatelser som er i omløp.

Prisbyks

Som en konsekvens nådde CO2-prisene det høyeste nivået på 10 år til drøye 25 euro per tonn forrige måned, som følge av en oppgang på rundt 130 prosent. Prisreaksjonen er en naturlig konsekvens av innstrammingen av klimapolitikken og markedets forventninger til den nye stabiliseringsmekanismen fra 2019, som totalt er ventet å gi rundt 40 prosent færre kvoter i omløp sammenlignet med 2018.

De aller fleste hadde sett for seg en prisoppgang, men både omfanget og farten har vært større enn forventet.
Selv om de nye endringene er et skritt i riktig retning, og den viktigste innstrammingen som har skjedd, må prisene likevel betydelig høyere opp mot 100 til 150 euro per tonn for å kunne løse klimaproblemet ved å oppnå en utslippsreduksjon på minst 43 prosent sammenlignet med 2005.

Betydning for Norge

For Norges del er om lag halvparten av landets klimagassutslipp omfattet av det europeiske kvotehandelssystemet gjennom EØS-avtalen. Store prisendringer har derfor potensielt store økonomiske effekter også for Norge.

Det store spørsmålet

Det store spørsmålet er hvor mye Norge kan kjøpe av EU-kvoter istedenfor å kutte hjemme frem til 2030. Dette kalles ofte for innsats-fordeling-spørsmålet (EU Effort Sharing Regulation); Hvilke land skal kutte hvor mye for å oppnå det samlede resultat?

I disse dager er norske byråkrater fortsatt i forhandlinger med EU om denne byrdefordelingen. Norge presser på for å kunne kjøpe mest mulig kvoter, under antagelsen av at dette blir billigere enn å kutte hjemme. Men dersom EU enten nekter Norge dette, eller at kvotene skulle bli svært dyre, kan en slik antagelse straffe seg utover i 2020-årene.

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Senior kommunikasjonsrådgiver Henrik Oliver Aasebøe Stølen ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på