Bare en av 10 hvitsnippforbrytere i Norge blir tatt. Det foreligger ofte signaler som gjør at flere kunne vært avslørt. Men signalene blir ikke oppfattet.

BI FORSKNING: Varsling av hvitsnippkriminalitet

Signalteori kan belyse hvorfor noen aktører oppdager og avslører flere hvitsnippkriminelle enn andre. Signalteori går ut på at oppdagelsen av en stimulus avhenger både av intensiteten i sansepåvirkningen og oppmerksomheten hos mottakeren.

En mottakers evne til eller sannsynlighet for å oppdage en stimulus, blir påvirket av signalintensiteten (for eksempel hvor høyt og tydelig en person varsler om noe kritikkverdig) og av mottakerens evne og vilje til å oppfatte signalet.

Signalintensiteten blir redusert ved støy, mens mottaksevnen blir redusert ved manglende interesse, manglende kompetanse og manglende mønstergjenkjenning. Støy er informasjon uten relevans som forstyrrer formidlingen av relevant informasjon.

Hvordan vi oppdager signaler

Ved testing av teorien om signalgjenkjenning fant forskere at personer feilaktig identifiserer negative oppgaverelaterte ord hyppigere enn positive ord. Personer tilegner seg lettere negativt ladede ord enn positivt ladede ord.

Ifølge teorien om signalgjenkjenning er det en rekke faktorer som påvirker om og hvordan en person vil oppdage et signal. I tillegg til intensiteten i signalet, omfanget av støy rundt signalet, beredskapen til å motta signalet og evnen til å se mønster i signaler, spiller også personlig erfaring, kompetanse og forventning en stor rolle.

Lav signalintensitet, betydelig støy, lav signalårvåkenhet, forutinntatthet, manglende erfaring og beskjeden kompetanse vil føre til at personen ikke oppdager signalet om hvitsnippkriminalitet.

Teorien om signalgjenkjenning innebærer at en varsler tar beslutninger under usikkerhet. Beslutningen handler både om hvorvidt det er et signal som gjelder misligheter og eventuelt kriminalitet, og hvorvidt det er en opplysning som vedkommende vil ønske å reagere på.

Teorien antar at varsleren som beslutningstaker ikke er en passiv mottaker av informasjon, men et aktivt individ som gjør vurderinger under usikre omstendigheter.

Stimuli endrer fortolkning

En stimulus er en ytre sansepåvirkning basert på en merkbar forandring i eksternt eller internt miljø som kan utløse en reaksjon hos en mottaker. Påvirkningen kan utløse en respons i form av refleksjon og vurdering for å tolke signalet.

Mottakeren ønsker å se signalet i en større sammenheng før signalet forkastes eller beholdes i minnet. Om en stimulus er til stede eller fraværende, om en stimulus blir oppfattet eller ikke, og om en oppfattet stimulus blir ignorert eller ikke, vil påvirke beslutningsprosessen for avsløring eller ikke avsløring av en hvitsnippforbryter.

Hvordan signalene mottas

Gomulya og Mishina introduserte begrepet signalmottakelighet fordi signaler kan ha varierende mottakelighet på grunn av mulige feil og mulig manipulering:

This could be due to a variety of possible reasons, including whether the signal is self- or other-reported, whether it is verifiable, or whether it is a «stock» or a «flow» signal. Self-reported signals should on average be more susceptible to manipulations by the focal signaler (i.e., the one who can benefit from a positive signal) compared to signals reported by third parties.

Gitt denne definisjonen kan signalmottakelighet inkluderes som et aspekt ved signalintensitet, hvor signalintensiteten forvitrer når det er mistanke om feil og manipulering øker.

Tilsvarende vil støy redusere signalintensiteten. Det er tre former for støy:

  • Først er det støy fra selve signalet der det er blandet med andre sanseinntrykk.
  • Dernest er det støy fra senderen av signalet, enten det er en person, et datasystem eller et åsted.
  • Sist, men ikke minst, er det støy fra omgivelsene til signalet.

Et annet begrep som Gomulya og Mishina bruker, er signalavhengighet, hvor avhengighet av forskjellige typer signaler er basert på troverdigheten til avsenderen av signalet, og «thus a similar signal is likely to have different effects for credible versus less credible» avsendere. Gitt denne definisjonen kan signalavhengighet inkluderes som et aspekt ved signal­årvåkenhet.

Kjenner igjen mønstre

Mønstergjenkjenning handler om at mottakeren er i stand til å plassere signalet inn i en sammenheng som gir mening. Når mottakeren mottar flere signaler, dreier mønstergjenkjenning seg om å plassere de enkelte signalene i relevant og riktig relasjon til hverandre.

Gomulya og Mishina drøfter mønstergjenkjenning i form av siling, der mottakeren gjennomfører en prioritering av flere signaler. Noen signaler oppfattes som mer betydningsfulle enn andre. Søkelyset er på hvordan mottakeren tilskriver forskjellige verdier til signaler som kan komme fra ulike sendere, slik som dokumenter, regnskap og individer. En typisk mottaker vil prioritere sanseinntrykk fra signaler som mottakeren tror er sterkt korrelert med interessante forhold som ikke kan observeres.

Teorien om signalgjenkjenning beskriver aktiviteten til et individ som forsøker å skille mellom innholdsløse og innholdsrike signaler. Det handler om å kunne skille mellom signaler med ulik betydning for mistanken. Ideelt sett skal man være like årvåken ovenfor signaler som bekrefter mistanken som ovenfor signaler som avkrefter mistanken.

Teorien beskriver også psykologiske faktorer som fører til skjevheter i varslerens bedømmelse og dermed sviktende dømmekraft.

Individets sensitivitet for sanseinntrykk vil påvirke individets evne til å oppfatte og skille mellom innholdsløse og innholdsrike signaler.

Referanser:

  • Gomulya, D., & Mishina, Y. (2017). Signaler credibility, signal susceptibility, and relative reliance on signals: How stakeholders change their evaluative processes after violation of expectations and rehabilitative efforts. Academy of Management Journal, 60(2), 554–583.
  • Gottschalk, P. (2018). Whistleblowing: White-collar fraud signal detection. UK: Cambridge Scholars Publishing.
  • Huff, M.J., & Bodner, G.E. (2013). When does memory monitoring succeed versus fail? comparing item-specific and relational encoding in the DRM paradigm. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 39(4), 1246–1256.
  • Szalma, J.L., & Hancock, P.A. (2013) A signal improvement to signal detection analysis: Fuzzy SDT on the ROCs. Journal of Experimental Psychology: Human Perception and Performance, 39(6), 1741–1762.

Artikkelen er publisert som redaksjonelt vurdert artikkel i fagtidsskriftet Magma nr. 3-2018 med overskriften «Varsling: Teori om signalgjenkjenning».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Petter Gottschalk, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på