Donald Trumps valgkamp bygger på frykt og løgn, skriver Gudmund Hernes. - Uansett hvordan det går i kommende valg, har han lykkes med å skrive seg inn i historiebøkene.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om USA
Så feil kan man ta! Jeg trodde ikke Donald Trump kunne vinne presidentvalget i 2016. Jeg trodde at om han ble valgt, ville han temmes av institusjonene han var inngjerdet av. Og jeg trodde han ikke kunne gjenvelges.
Jeg tok feil på alle tre punkter.
Rett nok fikk han bare 46 prosent av stemmene, innpå tre millioner færre enn Hillary Clinton. Men det ga likevel 304 mot 227 stemmer i valgmannskollegiet: Mindretallet «vant» valget.
Tabloidmesteren
Alt i valgkampen brøt Trump alle politiske normer, og fikk nær den samlede gamle Republikanske partieliten mot seg. Hans valgkamp besto av uhørt sjikane og uhemmet selvskryt. Skandaler stablet seg opp.
Men alt fungerte slik den rutinerte realityshow-verten og tabloidmesteren Trump visste: Han sugde til seg oppmerksomhet som et svart hull, og lyktes med det Lenin i sin tid sa må til om en politisk bevegelse skal lykkes: Å gi folk noe å snakke om.
Det gjør han stadig med en stri strøm av skandaler og løgner. Forvrengninger og forfalskninger følger så tett at man ikke får reagert på den ene før den neste kommer. Folk blir numne – ingenting kan lenger sjokkere.
The Trumpanos
Samtidig undergraver bruddene på normene for politisk debatt og skikk både spillereglene og de institusjoner som skal vedlikeholde et demokratisk system med motvekt og balanse.
De voksne i det Republikanske parti som skulle vokte konstitusjonen, har tilpasset seg eller er blitt fortrengt av The Trumpanos. Partiet bruker alle tjuvtriks i det amerikanske politiske repertoar, enten det er hemningsløs bruk av knappe flertall i valgte organer til å stappe inn sine folk – for eksempel til å fylle domstolene med konservative partifolk, der de vil sitte i tiår fremover.
Justisdepartementet, påtalemyndigheten og etterforskningsorganer som FBI angripes – og selvsagt spesialetterforskeren Robert Muller, som undersøker russisk innblanding i valgkampen i 2016.
Det er gått makk i partiet
Velgere fratas ved ulike teknikker, men i stor skala, muligheten for å stemme. Og nå i valgkampen lyver også republikanske kandidater uhemmet om sin tidligere stemmegivning – for eksempel om Obamas helseforsikring som er blitt mer og mer populær.
De svære skattelettelsene for de rike som med det knappeste flertall ble vedtatt i fjor høst, skulle «betale seg selv med økt vekst.» Nå når statsgjelden øker voldsomt, siver det ut planer om å kutte på velferdsordninger for folk flest som Medicare og Medicaid.
Miljøforskrifter oppheves og naturvernområder legges ut for salg og bruk. Lobbyister er satt til å forvalte og forandre reguleringer. Kort sagt: Det er gått makk i det Republikanske parti, som nå domineres av Trump og hans folk.
Bygger på frykt og løgn
Internasjonalt er ikke historien vakrere. Hele den liberale verdensorden, med alt fra universelle menneskerettigheter til globale handelsavtaler og klimavern, har ikke bare mistet sin viktigste støttespiller, men blir aktivt undergravd. Traktaten om mellomdistansevåpen, INF, ser ut til å skrotes.
Før mellomvalget 6. november 2018 kjører Trump og republikanerne en valgkamp bygget på frykt og løgn. Den amerikanske velgerskaren er amprere og argere, mer oppgitt og mer polarisert enn på mange tiår.
Demokratiske kandidater har fått stor økonomisk støtte i form av mange små bidrag. Men Trump har allerede et valgkampfond for presidentvalget i 2020 på over 100 millioner dollar. Det er ikke én politisk bølge, men to som slår mot hverandre fra hver sin kant.
Det farligste som kan skje
Det farligste som kan skje er kanskje dette: at demokratene vinner flertall i Representantenes hus med noen få stemmer. For da kan Trump oppflamme antidemokratiske, anti-konstitusjonelle og farlige krefter.
Det vil ta tiår å gjenopprette mye av den skaden som alt er forvoldt. Men Trump selv vil ha lykkes med dette: Å skrive seg inn i historiebøkene. For uansett utfall, vil det gå et skille mellom f.T og e.T. – før Trump og etter Trump.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 26. oktober 2018 under vignetten «Påfyll».
Tekst: Gudmund Hernes, forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.